Hviterussland er et sletteland som strekker seg ca. 650 km i retning vest–øst. Landskapet bærer tydelig preg av nedisingen under siste istid. Her er tallrike lave morenerygger, jevnt avrundede drumliner, flyttblokker og tusener av små sjøer og sumper.

De hviterussiske høyder er en sørvest–nordøst-gående morenerygg, som strekker seg fra nord for Brest gjennom Minsk, og fortsetter østover i SmolenskMoskva-ryggen. Disse høydedragene, som er mellom 110 og 130 km brede og varierer i høyde mellom 150 og 300 moh., markerer sørgrensen for isens utbredelse og er den største av de baltiske endemorenene.

Høydedragene danner vannskillet mellom Nemunas og Dvina, som begge renner til Østersjøen, og Dnepr med bielvene Pripjat og Beresina, som renner til Svartehavet. Sør for De hviterussiske høydene, på begge sider av Pripjat, ligger de store Rokitno-myrene.

Klimaet varierer fra temperert til kontinentalt. Middeltemperaturen i januar ligger mellom -7 og -9 °C og i juli mellom 16 og 18 °C. Nedbøren varierer mellom 500 og 650 mm i året, med en liten topp om sommeren.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.