Henny Mürer

Henny Mürer, født i Oslo, norsk danser, koreograf, pedagog og regissør; en av de mest sentrale pionerene i norsk dansekunst. Hun og tvillingsøsteren Alice ble pedagogen Rita Toris første elever i Oslo i 1937, og de første norske studenter opptatt ved Royal Ballet School i London (1946). Senere studier ved Audrey de Vos Studio i London. Debut på Chat Noir 1943, danser i Ny Norsk Ballett 1948–52. Danset bl.a. tittelrollen i Coppelia; vakte internasjonal oppmerksomhet som Anne Boleyn i balletten om Henrik VIII. Senere frilanser bl.a. på Det Nye Teater, før hun ble ansatt i Den Norske Operas første ballettkompani i 1958. Som ledende solist danset hun i balletter av bl.a. Birgit Cullberg, Ivo Cramér, Frederick Ashton, Antony Tudor. Brian MacDonald koreograferte Testament 91 for og med henne, et verk som hun også gjestet med ved Operaen i Berlin.

Mürer var den første norske danser som ble hedret med Kritikerprisen (tittelrollen i Månerenen 1962). Rollen danset hun også da Operaballetten hadde sitt første utenlandske gjestespill i Kiel 1964. Samtidig store klassiske hovedroller i bl.a. Svanesjøen, Tornerose og Nøtteknekkeren. Avskjedsforestilling med Giselle i 1965. Etter en sesong som fungerende ballettsjef, fortsatte hun som frilans koreograf og instruktør i Norge og Sverige. Blant hennes mange operette- og musikaloppsetninger kan nevnes Spillemann på taketCabaret og Bør Børson jr. Koreograferte også den første norske helaftensballetten i Operaen – Pinocchio – i 1976. For fjernsynet laget hun bl.a. ballettene Peter og ulven (1965), Flammen (1973) og Skogens øyne (1979). – Første rektor ved Statens Balletthøgskole fra starten i 1979 til 1987.

• Utdypning (NBL-artikkel)
• Anbefalt litteratur