Henny Mürer, født i Oslo, norsk danser, koreograf, pedagog og regissør; en av de mest sentrale pionerene i norsk dansekunst. Hun og tvillingsøsteren Alice ble pedagogen Rita Toris første elever i Oslo i 1937, og de første norske studenter opptatt ved Royal Ballet School i London (1946). Senere studier ved Audrey de Vos Studio i London. Debut på Chat Noir 1943, danser i Ny Norsk Ballett 1948–52. Danset bl.a. tittelrollen i Coppelia; vakte internasjonal oppmerksomhet som Anne Boleyn i balletten om Henrik VIII. Senere frilanser bl.a. på Det Nye Teater, før hun ble ansatt i Den Norske Operas første ballettkompani i 1958. Som ledende solist danset hun i balletter av bl.a. Birgit Cullberg, Ivo Cramér, Frederick Ashton, Antony Tudor. Brian MacDonald koreograferte Testament 91 for og med henne, et verk som hun også gjestet med ved Operaen i Berlin.

Mürer var den første norske danser som ble hedret med Kritikerprisen (tittelrollen i Månerenen 1962). Rollen danset hun også da Operaballetten hadde sitt første utenlandske gjestespill i Kiel 1964. Samtidig store klassiske hovedroller i bl.a. Svanesjøen, Tornerose og Nøtteknekkeren. Avskjedsforestilling med Giselle i 1965. Etter en sesong som fungerende ballettsjef, fortsatte hun som frilans koreograf og instruktør i Norge og Sverige. Blant hennes mange operette- og musikaloppsetninger kan nevnes Spillemann på taketCabaret og Bør Børson jr. Koreograferte også den første norske helaftensballetten i Operaen – Pinocchio – i 1976. For fjernsynet laget hun bl.a. ballettene Peter og ulven (1965), Flammen (1973) og Skogens øyne (1979). – Første rektor ved Statens Balletthøgskole fra starten i 1979 til 1987.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.