Henny Mürer

Henny Mürer, født i Oslo, norsk danser, koreograf, pedagog og regissør. Hun var en av de mest sentrale pionerene i norsk dansekunst. Hun var også den første rektoren ved Statens Balletthøgskole.

Hun og tvillingsøsteren Alice Mürer var pedagogen Rita Toris første elever i Oslo i 1937, og de var også de første norske studentene som ble opptatt ved Royal Ballet School i London (1946). Senere studerte hun ved Audrey de Vos Studio i London.

Henny Mürer debuterte på Chat Noir i 1943 og var danser i Ny Norsk Ballett i 1948–1952. Hun danset blant annet tittelrollen i Coppélia og vakte internasjonal oppmerksomhet som Anne Boleyn i balletten om Henrik VIII. Senere var hun frilanser, blant annet på Det Nye Teater, før hun ble ansatt i Den Norske Operas første ballettkompani i 1958.

Som ledende solist danset hun i balletter av blant annet Birgit Cullberg, Ivo Cramér, Frederick Ashton og Antony Tudor. Brian MacDonald koreograferte Testament 91 for og med henne, et verk som hun også gjestet med ved Operaen i Berlin.

Mürer var den første norske danseren som ble hedret med Kritikerprisen, for tittelrollen i Månerenen i 1962. Denne rollen danset hun også da Operaballetten hadde sitt første utenlandske gjestespill i Kiel i 1964. Samtidig hadde hun store klassiske hovedroller i blant annet Svanesjøen, Tornerose og Nøtteknekkeren. Avskjedsforestillingen hennes var Giselle i 1965.

Etter en sesong som fungerende ballettsjef fortsatte hun som frilans koreograf og instruktør i Norge og Sverige. Blant hennes mange operette- og musikaloppsetninger kan nevnes Spillemann på taket, Cabaret og Bør Børson jr. Mürer koreograferte også den første norske helaftensballetten i Operaen – Pinocchio – i 1976. For fjernsynet laget hun blant annet ballettene Peter og ulven (1965), Flammen (1973) og Skogens øyne (1979).

Henny Mürer var rektor ved Statens Balletthøgskole fra starten i 1979 til 1987.

• Henny Mürer i Norsk biografisk leksikon
• Dans i Norge
• ballett