Birgit Ragnhild Cullberg, svensk koreograf og ballettleder; g.m. Anders Ek, mor til Mats og Niklas Ek. En av samtidens ledende eksponenter for det dansede drama; utdannet hos Kurt Jooss, Sigurd Leeder og Martha Graham. Gjorde seg først bemerket for sine politiske satirer fremført i svenske revyer under den annen verdenskrig. Hun presenterte 1944 med eget ensemble sine første større arbeider Offensiv, Romeo och Julia, Herkules vid skiljovägen. Dannet 1946 Svenska Dansteatern sammen med Ivo Cramér og var fast koreograf ved Stockholms operaballett 1952–57, senere freelance, og koreograferte sine balletter for en rekke europeiske ensembler (bl.a. Den Norske Operas) såvel som i Nord- og Sør-Amerika.

Fra 1967 ledet hun sitt eget kompani ved Svenska Riksteatern, hvor hun ble etterfulgt av sønnen Mats Ek. I 1994 ble den amerikanske danser og koreograf Carolyn Carlson ny kunstnerisk leder. Cullberg satte i de senere år opp flere av sine verk både i og utenfor Norden, spesielt Frøken Julie, hennes mest kjente ballett. Opp gjennom årene utdannet hun seg i en rekke moderne former for danseteknikk så vel som i klassisk ballett, og eklektisismen i hennes formspråk gjorde det mulig å tilpasse det en rekke ulike dramatiske sujetter, de fleste hentet fra litteratur eller mytologi. Gjennombruddet for det spesifikt cullbergske i dansedramaet kom med Fröken Julie 1950, preget av en personlig sammensmeltning av klassiske og moderne elementer. Formen ble utviklet videre i Medea (1953), Månrenen (1957) og Kvinnan vid havet (1960, etter Ibsens Fruen fra havet).

Kontakt med Martha Grahams teknikk preget hennes balletter utover i 1960-årene: Dionysos (1965), Lekvattnet (1967), Eurydike är död (1968), Romeo och Julia (1969), Bellman (1971) og andre, hvorav flere er koreografert om for fjernsyn; også rene fjernsynsballetter, f.eks. Den elaka drottningen (over Snehvit-temaet, Prix d'Italia 1961). Peer Gynt, laget for norsk fjernsyn til Gunnar Sønstevolds musikk (1976), var ikke så vellykket, men møtet med Allan Petterssons musikk ble en ny blomstring for Cullberg, som i sin Rapport (1976) for Stockholms-operaens ballett etter Petterssons 7. symfoni for første gang skapte ut fra musikken snarere enn fra et dramatisk tema. Hun fortsatte i samme retning i Vid urskogens rand (1977). Samme år opptrådte hun igjen som danser i sønnen Mats Eks ballett Soweto. Hun utgav Baletten och vi (1952).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.