Harrison Birtwistle

Faktaboks

Harrison Birtwistle

Sir Harrison Birtwistle

Født
15. juli 1934, Accrington
Død
18. april 2022, Mere, Storbritannia

Harrison Birtwistle var en av Englands ledende komponister fra andre halvdel av 1900-tallet og frem til sin død i 2022. Han hadde en omfattende og mangfoldig produksjon, og mange av verkene hans har tematikk fra gresk mytologi og engelske tradisjonsfortellinger. Han er særlig kjent for sine operaer og musikkdramatiske verk, blant disse Punch and Judy, The Mask of Orpheus, Gawain og The Minotaur.

Karriere

Birtwistle vokste opp i den engelske industribyen Accrington i Lancashire. Han begynte å spille klarinett i syvårsalderen og komponerte tidlig melodier som han kunne spille selv. Som barn og ungdom var han aktiv i musikkorps og lokale teateroppsetninger.

I 1952 begynte Birtwistle ved Royal Manchester College of Music der han studerte klarinett og komposisjon og dannet New Music Manchester Group sammen med medstudentene Alexander Goehr, Peter Maxwell Davies, John Ogdon og Elgar Howarth. I 1955–1957 avtjente han verneplikten som klarinettist i Royal Artillery Band,og i 1957–1958 studerte han klarinett ved Royal Academy of Music i London. I 1959 ble Refrains and Choruses (1957) for blåsekvintett fremført under musikkfestivalen i Cheltenham, og dette ble hans gjennombrudd som komponist.

I løpet av 1960- og 1970-tallet hadde Birtwistle flere opphold i USA. I 1967 var han med på å grunnlegge det engelske ensemblet Pierrot Players, og i perioden 1975–1982 var han engasjert som musikalsk leder ved National Theatre i London. Han var professor ved Royal Academy og King’s College of Music.

Birtwistle oppnådde stor anerkjennelse for sitt kunstneriske virke. Han har mottatt Grawemeyer Award (1986), Ernest von Siemens musikkpris (1995), Royal Philharmonic Societys Music Awards(1991, 2003), den franske ordenen Chevalier des Arts et des Lettres (1986) og den britiske ordenen Companion of Honour. I 1988 ble Birtwistle adlet av dronning Elizabeth 2.

Birtwistle var fra 1994 tilknyttet Boosey & Hawkes. Før dette ble hans verk publisert av Universal Edition.

Birtwistles musikk

Birtwistle har skrevet musikk til en rekke operaer og andre verk for scene. Hans omfattende verkliste teller også solostykker, verk for blåsere, strykere, kammermusikk, vokalmusikk og orkestermusikk.

Gresk mytologi og engelske tradisjonsfortellinger er gjennomgangstemaer i mange av Birtwistles komposisjoner. Eksempler på dette finner vi i operaene The Mask of Orpheus (1983) som tar utgangspunkt i Orfevs-myten og Gawain (1991) som tar utgangspunkt i det engelske middelalderdiktet om Sir Gawain og den grønne ridderen. The Minotaur (2007) tematiserer den greske myten om udyret som var halvt mann og halvt okse.

Birtwistles komposisjoner har et robust uttrykk med tydelig definert rytmikk og avgrensede fraser. I orkestreringen er ofte blåserklangen fremtredende. Birtwistle arbeidet i stor grad med flerdimensjonale og flertydige elementer. Et eksempel på dette er å finne i The Mask of Orpheus der de tre hovedrollefigurene Orfevs, Evrydike og Aristaios alle opptrer i tre skikkelser; som mann/kvinne, helt/heltinne og myte. Et annet kjennetegn ved Birtwistles musikk er anvendelsen av rytmiske mønstre uten definert begynnelse eller slutt (isorytmikk). Dette gir mange av hans verk et syklisk eller rituelt preg.

Utvalgte komposisjoner

  • ...when falling asleep for sopran, og ensemble (2019)
  • Duet for Eight Strings for bratsj og cello (2018)
  • Responses for klaver og orkester (2014)
  • Hoquetus Irvineus for strykekvartett (2014)
  • Songs from the same Earth for tenor og klaver (2013)
  • The Moth Requiem for tolv sangere, tre harper og altfløyte (2012)
  • Concerto for Violin and Orchestra for solo fiolin og orkester (2009-10)
  • The Minotaur, opera (2007)
  • The Io Passion, kammeropera (2003)
  • The Shadow of Night for orkester (2001)
  • The Last Supper opera i én akt (1999)
  • Nine Settings of Lorine Niedecker for sopran og cello (1998/2000)
  • Harrison’s Clocks for solo klaver (1997-98)
  • Panic (1995) for saksofon, slagverk og blåseorkester
  • Pulse Shadows (1996), verket består av Nine Settings of Celan og Nine Movements for string quartet
  • Nine Settings of Celan for sang og instrumentalensemble (1989-96)
  • Nine Movements for String Quartet (1991-96)
  • The Second Mrs Kong, opera (1994)
  • Gawain’s Journey for orkester (1991)
  • Gawain, opera (1991, revidert 1994 og 1999)
  • An Interrupted Endless Melody for obo og klaver (1991)
  • Five Distances for Five Instruments, blåsekvintett (1992)
  • Earth Dances for orkester (1986)
  • Secret Theatre for 14 instrumenter(1984)
  • The Mask of Orpheus, opera (1983)
  • …agm… for 16 sangere og 3 instrumentalensembler (1979)
  • Silbury Air for kammerensemble (1977, revidert 2003)
  • Bow Down for stemme og slagverk (1977)
  • La Plage: Eight Arias of Remembrance for sopran og fem instrumenter (1972)
  • The Triumph of Time for orkester (1972)
  • Nenia: The Death of Orpheus for sopran, tre bassklarinetter, crotales og klaver (1970)
  • Verses for Ensembles for blåsere og slagverk (1969)
  • Punch and Judy, opera (1966-67)
  • Verses for klarinett og klaver (1965)
  • Refrains and Choruses for blåsekvintett (1957)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Adlington, Robert. (2000). The music of Harrison Birtwistle. Cambridge University Press.
  • Beard, David. (2012). Harrison Birtwistle’s Operas and Music Theatre. Cambridge University Press.
  • Cross, Jonathan. (2000). Harrison Birtwistle: Man, Mind, Music. Cornell University Press.
  • Cross, Jonathan. (2001). «Sir Harrison Birtwistle» i The New Grove dictionary of music and musicians, redigert av Stanley Sadie, bind 3, s. 619-626. Macmillan Publishers Limited.
  • Hall, Michael. (1984). Harrison Birtwistle. Robson Books.
  • Hall, Michael. (198). Harrison Birtwistle in Recent Years. Robson Books.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg