Hans Peter L'Orange

Faktaboks

Hans Peter L'Orange
uttale:
lorˈaŋ
født:
3. februar 1903, Kristiania (Oslo)
død:
12. mai 1983

Hans Peter L’Orange (1903–83). Foto fra 1964.

Av /KF-arkiv ※.

Hans Peter L'Orange var en norsk arkeolog og kunsthistoriker. Han ble dr.philos. i 1933 og var professor i klassisk arkeologi ved Universitetet i Oslo i årene 1942–1973.

Som forsker utmerket han seg særlig innen studiet av perioden mellom antikken og middelalderen. Blant hans viktigste arbeidsområder var det senantikke portrett, Konstantinsbuen, hellenistisk og romersk herskerkult, mosaikker, skulpturfunnene i Sperlonga samt det såkalte Tempietto i Cividale i Nord-Italia, en rikt utsmykket langobardisk kirke.

L'Orange har hovedæren for grunnleggelsen av Det norske institutt i Roma, hvor han var bestyrer i årene 1959–1973. I 1969 mottok han Norsk kulturråds ærespris.

Viktigste verker

  • Studien zur Geschichte des spätantiken Porträts (1933, doktoravhandling,
  • Der spätantike Bildschmuck des Konstantinsbogens (1939), i samarbeid med A. von Gerkan
  • Fra antikk til middelalder (1943)
  • Apotheosis in Ancient Portraiture (1947)
  • Keiseren på himmeltronen (1949)
  • Studies on the Iconography of Cosmic Kingship in the Ancient World (1953)
  • Mosaikk fra antikk til middelalder (1958), i samarbeid med Per Jonas Nordhagen
  • Mot middelalder (1963)
  • Art Forms and Civic Life in the Late Roman Empire (1965)
  • Romerske keisere i marmor og bronse (1967)
  • Il tempietto longobardo di Cividale (1977), i samarbeid med H. Torp og andre
  • Oldtidens bygningsverden (1978)
  • Tallrike artikler, hvorav de viktigste er samlet i Sentrum og periferi (1973) og Likeness and Icon (1973), sistnevnte med komplett bibliografi.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg