Hans Brattrud

Hans Brattruds Scandia Jr. (stol), Sola 181 (bord) og Scandia Vipp P. (lenestol)

Mats Linder. Gjengitt med tillatelse

Hans Brattrud er kjent som designeren bak stolen og designklassikeren Scandia Jr. Da den kom på markedet, vekket det nyskapende designet internasjonal oppmerksomhet. IKEA ønsket på et tidspunkt å produsere stolen, men Brattrud takket nei. 

Allerede som 12-åring bestemte Hans Brattrud seg for å bli designer. Da han tre år senere så opptaksvilkårene for Statens håndverks- og kunstindustriskole, ble han klar over at han var nødt til å fullføre studenteksamen eller skaffe seg en håndverksutdannelse for å søke om opptak. Brattrud valgte det sistnevnte. Rundt 1948 begynte han på et snekkerverksted i Nordre Land, litt nord for hjembyen Dokka. Der ble Brattrud ett år, fram til han fikk snekkerlærlingplass på Løkka Trevareindustri (ca. 1949–53).

Hans Brattrud ble tatt opp i treklassen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1953. Der var flere av landets fremste formgivere lærere – Lars Hjelle, Bjørn A. Larsen, Birger Dahl og Tormod Alnæs.

Som skoleoppgave formga han stolen Scandia Jr. i 1957. Stolens særtrekk er de åtte langsgående stavene i laminert tre med understell i forkrommet metall. Hove Møbler startet å produsere Scandia Jr. i 1960. I løpet av få år ble konseptet med de langsgående stavene utvidet til en mindre kolleksjon. Scandia Vipp og Scandia Senior er de respektive loungestolene og hvilestolene i serien. Sistnevnte kom også med tilhørende fotskammel. 

Brattrud fikk senere forespørsler fra IKEA om å sette Scandia Jr. i produksjon, noe han takket nei til. Fra 2002 har møbelprodusenten Fjordfiesta produsert Brattruds Scandia-stoler.

En videreutvikling over Scandia-seriens stavtema går igjen i stolen Arktis fra 1961. I stedet for understell i metall ble Arktis utformet med bein i dreid tre. Stolen ble kun framstilt i omkring 400 eksemplarer.

I 1958 formga Hans Brattrud Grorudstolen – også kalt modell 58 – som ble produsert av A. Grasaasens Fabrikker. Den ble lansert på utstillingen Ønskehjemmet under «Bygg – reis deg»-dagene i september 1958. Stolen er kjent for sin smekre, arkitektoniske tilnærming. Ryggen går ned i det bakre beinparet, som avsluttes med en svak knekk. Ryggstøtten består av fire dreide trespiler, og setet er i formpresset laminert tre. Grorudstolen var å få i ulike utførelser, med sete i teakfiner eller lakkert i rødt eller blått, og med forkrommede eller svartemaljerte rør.

Senere tegnet Brattrud flere modeller for Grasaasen, deriblant sofaen og lenestolen 92 og Futura (ca. 1960).

Hans Brattrud. Modell: Comet. Produseres av Hellands Møbler. Tegnet i 1958. av Helland Møbler. Gjengitt med tillatelse

På tross av at Hans Brattruds designerkarriere var kort, tegnet han for en rekke produsenter. Kleppe Møbelfabrikk produserte det elegante stuebordet Fagott med en karakteristisk skuff og plate på kortsidene av bordet.

For Hellands Lenestolfabrikk (nå Helland Møbler) formga han lenestolen Comet (1958), som ble tatt opp i produksjon igjen i 2014. Mindre kjent er Brattruds lenestol Makki for Vestlandske Stol- og Møbelfabrikk og Dokka Mokkabord som ble formgitt sammen med Frode Braathen for Dokka Møbler. 

I 1964 etablerte Hans Brattrud arkitektkontor sammen med en kompanjong, men fra 1968 drev han sitt eget arkitektkontor.

Fram til 1975 var Brattrud også direktør for ferdighusfabrikanten Bra-bo Elementbygg. I perioden fra 1979 til 2003 hadde han ansvar for bygg, eiendom og planarbeid i Nordre Land kommune.

Ved utstillingen Deutsche Handwerksmesse i 1967 fikk Hans Brattrud gullmedalje fra den bayerske statsregjering for Scandia Jr.

Samme år ble han tildelt Merket for god design. Interessen for Brattruds møbeldesign har vært økende. Det førte til at han i 2008 ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. I 2017 ble Scandia Jr. kåret som Topp 30 i DogA og Aftenpostens prosjekt «Norges beste design». 

  • Linder, Mats. Norske Designmøbler 1940–1975. Samler & Antikkbørsen. Drammen, 2011.
  • Linder, Mats. Norske Designklassikere: Grorudstolen. Samler & Antikkbørsen, 6/2015. Drammen, 2015.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.