Hans Bergersen

Hans Bergersen var en norsk lærer og lærebokforfatter. Han var overlærer ved Tøyen skole i Oslo fra 1935 til 1956. Han skrev en lang rekke lærebøker for norskfaget og fagdidaktiske verk for norskundervisningen i grunnskolen.

I sin doktoravhandling fra 1935, Morsmålsoplæringen. En undersøkelse av lærestoffet, gjennomfører Bergersen undersøkelser av barns ordforråd og uttrykksevne skriftlig og muntlig på ulike alderstrinn, sammenholdt med stoffet i den tidas lesebøker. Bergersen slo til lyd for en mer forskningsbasert norskdidaktikk og nye lærebøker i norskfaget. Han var selv en meget aktiv forfatter av ABC-bøker, arbeidshefter og grammatikker for folkeskolen, som alle fikk stor utbredelse.

Bergersen var leder for komiteen som utarbeidet norskfagets del av nye normalplaner for landsfolkeskolen og byfolkeskolen (1939-1940), og fikk således stor innvirkning på norskfagets innhold og mål i flere tiår. Han så at mange av de feilene eleven gjorde i sine skriftlige arbeider, kom av avstanden mellom talemålet og rettskrivingsnormalen. Han anbefalte en talemålsnær læreboknormal, og spilte en avgjørende rolle i Oslo skolestyres vedtak av 1939 om å bruke radikale bokmålsformer i lærebøkene. Bergersen selv og hans lesebøker med radikale former ble da også et sentralt angrepsmål for Foreldreaksjonen mot samnorsk etter krigen.

Under andre verdenskrig deltok Bergersen i norske læreres aksjon mot nazifisering av skolen (lærerstriden), og var en periode internert på Grini, deretter deportert til Kirkenes (Kirkenesferden), løslatt i 1942.