Haapsalu

Haapsalu ble grunnlagt av danskene i 1228 og fikk bystatus i 1279. Byen var svensk i perioden 1581 til 1710, og opplevde sin glanstid i første del av 1800-tallet, da den ble et kjent bade- og feriested, særlig i forbindelse med helsebringende gytjebad. Første kurbad ble åpnet i 1825. Byen fikk et nytt oppsving som kur- og feriested i 1990-årene.

Under sovjetperioden var Haapsalu en viktig militærbase med flyplass. Før andre verdenskrig var byen et senter for den estlandssvenske minoritetsgruppen. Således var det et svensk gymnas der i 1930-årene.

Tekstilindustrien er tradisjonelt en viktig næring. Andre næringsgrener er bygg og byggematerialer, samt fiske- og annen næringsmiddelindustri. Det har vært jernbaneforbindelse med St. Petersburg via Tallinn siden 1905.

Haapsula slott er fra midten av det det 13. århundre. Slottet omfatter St. Nikolas katedralen fra 1279, som er den største ettskipskirken i Norden og Baltikum. Et jernbane- og kommunikasjonsmuseum ble etablert i 1997. Museet omfater en jernbanestasjon i tre fra 1904. I 1998 ble det åpnet et museum som viser boliger fra tidligere svenske bosettinger ved Estlands kyst (Rannarootsi museum).

• Estlands geografi
• økonomi og næringsliv i Estland
• Estland