Guinea er en enhetsstatlig, presidentstyrt og formelt demokratisk republikk. Reelt har Guinea siden uavhengigheten fra Frankrike i 1958 vært autoritært styrt, inntil 1984 under den venstreorienterte og sovjetvennlige Sekou Touré, siden under den mer høyreorienterte general Lansana Conté. Conté kom til makten ved et militærkupp like etter forgjengerens død, men ble i 1993 valgt til president gjennom allmenne valg. Forfatningen er fra 1991 og sist endret 2001. Presidenten velges for en periode på sju (tidligere fem) år. Nasjonalforsamlingen består av 114 medlemmer som velges for en periode på fem år; 1/3 av plassene velges fra enmannskretser, resten ved forholdstallsvalg på partilister. Stemmerettsalderen er 18 år.

Under Touré var bare hans demokratiske parti tillatt. I 1984 ble partiet oppløst, og partier igjen først tillatt i 1992. President Contés parti har fått rent flertall ved parlamentsvalgene, og opposisjonen har boikottet valgene. Under det første frie presidentvalg 1993 stilte flere partier kandidater.

Presidenten er leder av den utøvende makt og har dominert politikken. Statsstyret er likevel preget av ustabilitet, noe som skyldes flere forhold: etniske motsetninger, personmotsetninger, militære fraksjoner, stadige streiker blant mange offentlig ansatte, spenninger på grunn av uro i nabostatene og flyktningestrømmer derfra og en lite utviklet og sårbar økonomi.

Administrativt er Guinea inndelt i fire regioner, under disse i 33 prefekturer pluss hovedstadsområdet, og i kommuner.

Rettsvesenet er preget både av fransk, islamsk og afrikansk rett. Det er under omorganisering med utenlandsk bistand og skal, etter forfatningen, være uavhengig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.