Guineas utenrikspolitikk

Guinea er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, og blant annet av Verdens handelsorganisasjon, Den afrikanske union (AU), ECOWAS (De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap) og Cotonou-avtalen.

Etter selvstendigheten bedret forholdet mellom Guinea og Frankrike seg utover i 1960-årene, men ble aldri så nært som til andre av de forhenværende franske koloniene i Vest-Afrika. I 1960-årene orienterte Guinea seg mot Sovjetunionen og østblokken, samt mot Ghana og Mali, som sammen med Guinea vedtok å etablere en politisk union. Forbindelsene til Frankrike ble reetablert i 1975 og forbedret seg etter Sékou Tourés død, særlig etter at demokratiseringsprosessen ble innledet i 1990-årene. Gruppen av fransktalende stater oppfordret i 2000 bistandsytere til Guinea om å suspendere hjelpen på grunn av rettssaken mot opposisjonslederen Alpha Condé.

Relasjonene til Sovjetunionen avtok under Touré, men ble forbedret igjen etter hans død, hvoretter forholdet til USA ble styrket i 1990-årene. En militær samarbeidsavtale med Russland ble inngått i 2001. I motsetning til EU, som også har stilt seg kritisk til Guinea grunnet manglende demokrati og brudd på menneskerettighetene, har Frankrike ytet betydelig utviklingshjelp. Franske selskaper har blant annet investert i landet som følge av privatiseringen av statsforetak. Guinea har dessuten mottatt betydelig økonomisk støtte fra blant andre Libya og Kina.

Guinea har de senere år deltatt mer aktivt i regional politikk, blant annet i samarbeidsorganisasjonen ECOWAS, og landet sendte gjennom denne tropper til den fredsbevarende styrken i Liberia, ECOMOG. President Lansana Conté motsatte seg i 2002 forslag om å sette inn en ECOMOG-styrke på begge sider av grensen mellom Guinea og Liberia. Fra 1990 styrket Guinea sitt militære nærvær langs grensen til Liberia, men krigen i Liberia førte til en illegal trafikk av soldater og våpen over grensen. Guinea og Liberia ble høsten 1999 enige om å gjøre slutt på fiendtligheter i form av påstått støtte til opprørere i det andre landet. Etter opprøret i det sørøstlige Guinea i 2000 forverret forholdet seg igjen.

I 1991 sendte Guinea også tropper til ECOMOG-styrken som ble satt inn i Sierra Leone. Sierra Leones presidenter Joseph Momoh, Valentine Strasser og Ahmed Kabbah søkte alle tilflukt i Guinea etter å ha blitt avsatt i 1990-årene. I 1999 anklaget Sierra Leone Guinea for å ha iverksatt en militær offensiv mot opprørere på sierraleonsk territorium, mens Guinea fra slutten av 1990-årene anklaget regjeringene i både Burkina Faso og Liberia, samt RUF-geriljaen i Sierra Leone for å stå bak destabilisering i landet. Guinea sendte i 1998 tropper til støtte for regjeringen i Guinea-Bissau.

Lederne for Guinea, Liberia og Sierra Leone møttes i 1999 for å revitalisere den regionale samarbeidsorganisasjonen Mano River Union (MRU). De tre land møttes til fredssamtaler i Marokko i 2002, og ble enige om å styrke sikkerheten ved grensene. MRU ble etablert i 1973, Guinea medlem i 1980; Elfenbenskysten knyttet seg til unionen i 2008.