Guinea-Bissaus utenrikspolitikk

Guinea-Bissaus forhold til den tidligere kolonimakten Portugal normaliserte seg etter frigjøringskrigen og maktskiftet i den gamle kolonimakten, og siden slutten av 1980-årene har portugisisk næringsliv kommet tilbake med investeringer i Guinea-Bissau, blant annet gjennom privatisering av statlige foretak. Forholdet mellom de to landene ble styrket i 1990-årene, som følge av demokratiseringsprosessen. I 1996 deltok Guinea-Bissau i opprettelsen av en samvelde-organisasjon bestående av Portugal, Brasil og de fem portugisisk-språklige landene i Afrika, CPLP.

Guinea-Bissau er en liten og ressurssvak stat og har ivret for et tettere samarbeid med en felles valutasone, men er fra 1997 med i det vestafrikanske monetære samarbeidet mellom tidligere franske kolonier, med CFA som felles valuta. Også forholdet til søsterstaten Kapp Verde har vært omskiftelig, og ble sterkt svekket etter kuppet i 1980, men en samarbeidsavtale ble inngått 1988. På det økonomiske området er det utviklet økonomisk samarbeid særlig med Angola, som blant annet har investert i utvinning av landets mineralressurser.

Guinea-Bissau befinner seg i utkanten av det vestafrikanske konfliktområdet, og borgerkrigen der har ikke sammenheng med krigene i Elfenbenskysten, Liberia eller Sierra Leone. Derimot har Guinea-Bissau vært indirekte involvert i den mangeårige militære kampen i Senegals Casamance-provins, som til 2004 kjempet for selvstyre. Senegalesiske myndigheter har flere ganger beskyldt Guinea-Bissau for å støtte opprørerne, og landsbyer på guineansk side av grensen er blitt bombet av Senegal. Guinea-Bissau har også tatt imot flyktninger fra Senegal.

Forholdet til Guinea har vært vanskelig på grunn av grensetvister, som imidlertid er bilagt ved Den internasjonale domstolen i Haag – i favør av Guinea-Bissau. En tvist om den maritime grensen mot Senegal ble også løst etter internasjonal megling, og de to land undertegnet i 1993 en avtale om felles forvaltning av det maritime grenseområdet. Styrker fra både Guinea og Senegal kom president Vieira til unnsetning under borgerkrigen i 1998–1999. Forholdet til Gambia var anstrengt etter at president Kumba Yalá (1953–2014) beskyldte Gambia for å støtte krefter som planla kupp mot ham. Under frigjøringskrigen mottok PAIGC både politisk og økonomisk støtte fra de skandinaviske land, og Sverige har opprettholdt nære forbindelser også etter selvstendigheten.