Glade jul, hellige jul – Store norske leksikon

Glade jul, hellige jul er blant de mest utbredte julesangene i Norge.

Hefte med julesanger arrangert av Per Winge.

Norsk Musikforlag.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Glade jul, hellige jul er en salme fra 1850, skrevet av den danske dikteren Bernhard Severin Ingemann. Den er inspirert av den tyske «Stille Nacht! Heilige Nacht!» og er skrevet til samme melodi. Den tyske teksten ble skrevet av den katolske presten Joseph Mohr (1792–1848) i 1816 da han var prest i Mariapfarr i Østerrike.

Melodien ble skrevet 24. desember 1818 av Franz Xaver Gruber, organist i St. Nicolaikirken i Oberndorf nær Salzburg. Salmen ble fremført av Mohr og Gruber samme dag under midnattsmessen i St. Nicolaikirken. Mohr sang tenorstemmen og spilte gitar, mens Gruber sang basstemmen.

Ingemanns tekst ble første gang offentliggjort i Dansk Kirketidende 8. desember 1850. En nynorsk oversettelse ved Bernt Støylen kom i 1905, «Glade jol, heilage jol». Den tyske teksten fikk en ny oversettelse, «Stille natt, hellige natt», ved Erik Hillestad i 1991. Den er med i Den norske kirkes hovedsalmebok Norsk salmebok 2013 (nr. 43).

Melodien

Det var lenge ukjent hvem som hadde komponert melodien. Den ble første gang trykt rundt 1831 som en ekte folketone fra Tyrol. Denne feilen ble videreført til mange senere utgaver.

Det har dannet seg en legende rundt melodiens tilblivelse. I følge denne ble julesangen, både tekst og melodi, skrevet for å trøste menigheten fordi en mus hadde spist hull i orgelbelgen. Dermed kunne orglet ikke brukes i julen. Dette er bare en legende, men den har en kjerne av sannhet. Orgelbyggeren Karl Mauracher fra Zillertal hadde et oppdrag på stedet omkring denne tiden, og fikk høre julesangen. Orgelbyggeren brakte med seg en avskrift av noten, som dermed ble kjent utenfor Oberndorf. Søsknene Strasser (tre søstre og en bror) fra Zillertal sang den mye og bidro sterkt til at sangen nådde verdensberømmelse. Det samme gjorde medlemmer av familien Rainer, også den fra Zillertal. Først i 1854 ble det bekreftet av Gruber selv at han var melodiens opphavsmann.

Melodien slik den synges i dag, avviker noe fra orginalformen. De fire siste taktene var ment å skulle gjentas av et kor, men denne praksisen er gått av bruk. Melodien har en pastoral karakter. Den kan minne om en sats-type som kalles siciliano eller siciliana. Denne satstypen kan gå i 6/8-takt, slik Glade jul, hellige jul gjør. Melodier av denne typen virker ofte fredfulle og idylliske.

Tekst

Bernhard Severin Ingemann skrev den danske teksten Glade jul, hellige jul.

Bernhard Severin Ingemann. Portrett fra 1844.

Av Christian Albrecht Jensen/Frederiksborg Museum.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Glade jul, hellige jul (1850)

Glade jul, hellige jul! Engler daler ned i skjul. Hit de flyver med paradis grønt, hvor de ser hva for Gud er skjønt. Lønnlig i blant oss de går. Lønnlig i blant oss de går.

Julefryd, evig fryd, hellig sang med himmelsk lyd! Det er engler som hyrdene så, den gang Herren i krybben lå. Evig er englenes sang. Evig er englenes sang.

Fred på jord, fryd på jord, Jesusbarnet i blant oss bor. Engler synger om barnet så smukt, han har himmeriks dør opplukt. Salig er englenes sang. Salig er englenes sang.

Salig fred, himmelsk fred, toner julenatt herned. Engler bringer til store og små bud om ham som i krybben lå. Fryd deg hver sjel han har frelst! Fryd deg hver sjel han har frelst!

Glade jol, heilage jol (1905, oversettelse til nynorsk av Bernt støylen)

Glade jol, heilage jol! Englar kjem frå Guds kongestol. Blomar ber dei til paradis, fint og fagert dei syng Guds pris. Løynleg ikring oss dei gjeng. Løynleg ikring oss dei gjeng.

Jolebod, gledeleg bod. Tonar til oss med himmelljod, song av englar som hyrdingar såg, den gong Jesus i krubba låg. Songen av englar er sæl. Songen av englar er sæl.

Fred på jord, frygd på jord! Jesusbarnet det er vår bror. Englar syng um hans herlegdom. Han hev reidt oss i himmelen rom. Songen av englar er sæl. Songen av englar er sæl.

Sæle fred, himmelsk fred! Jolekvelden til jord kom ned. Englar syng um den fred dei såg, syng om han som i krubba låg. Gled deg, kvar sjel han hev frelst! Gled deg, kvar sjel han hev frelst!

Stille natt, hellige natt (1991, den tyske teksten oversatt til norsk av Erik Hillestad)

Stille natt, hellige natt. Alt har søvn og mørke tatt. Trofast våker de hellige to, varsomt vugger det barnet til ro. Jorden tar himlen i favn. Jorden tar himlen i favn.

Stille natt, hellige natt. Barnet er vår største skatt. Hyrder vekkes av gåtefull klang. Natten fylles av englenes sang: Kristus, vår frelser er født! Kristus, vår frelser er født!

Stille natt, hellige natt. Aldri ble vår jord forlatt. Himlen smiler fra barnets munn. Kommer nær i en frelsende stund. Vier Guds fremtid til vår. Vier Guds fremtid til vår.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Silent Night Association: History of the Song

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Salmesang

Stig Wernø Holter

Professor emeritus, Universitetet i Bergen