Giovanni Giudici

Giovanni Giudici var en italiensk poet. Hans dikt, blant annet i samlingen La vita in versi (1965), rommer både en utpreget bruk av ironi og en deskriptiv og kritisk objektivitet og er inspirert av så vel katolske som marxistiske tanker. I Autobiologia (1969) tematiserer han det poetiske jeg'ets språklige dobbeltrolle, mens han i O Beatrice (1972) er opptatt av drømmeaktige komposisjoner og former som oden og hymnen. Av senere utgivelser kan Salutz (1986) og Fortezza (1990) nevnes. Giudici regnes som en av de betydeligste lyrikerne i italiensk etterkrigslitteratur.