Flyktningforliket, avtale inngått på Stortinget 10. juni 2015 mellom partiene Høyre, Arbeiderpartiet, VenstreKristelig FolkepartiSenterpartiet og Miljøpartiet De Grønne om å øke inntaket av kvoteflyktninger til Norge. Avtalen innebar at Norge skal ta imot totalt 8000 kvoteflyktninger fra Syria i treårsperioden 2015-17.

På bakgrunn av den store flyktningstrømmen fra Syria erklærte flere norske partier seg våren 2015 villig til å øke inntaket av kvoteflyktninger. Først Venstres og deretter Arbeiderpartiets landsmøte i april gikk inn for at Norge burde ta imot 10 000 flyktninger fra Syria over en toårsperiode. 

Debatten om å åpne grensen for flere Syria-flyktninger skjøt særlig fart etter at Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre fikk landsmøtets tilslutning til et vedtak om at Norge skulle ta imot 5000 flyktninger i 2015 og et tilsvarende antall i 2016. Utover våren og forsommeren viste det seg at de øvrige partiene på Stortinget var innstilt på å drøfte dette utspillet med sikte på å nå fram til et bredt forlik.

Også Fremskrittspartiet, som straks uttrykte sterk skepsis til Venstre og Arbeiderpartiets forslag, deltok til å begynne med i forhandlingene. Arbeidet med å nå fram til et flyktningforlik pågikk i Stortinget til avtalen ble inngått 10. juni. Frp trakk seg noen dager før. Også SV valgte i innspurten av forhandlingene å trekke seg fordi det ikke var fornøyd med ambisjonene i forliket.

Forliket, som fikk tilslutning fra Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, innebar at Norge skal ta imot totalt 8000 kvoteflyktninger fra Syria i treårsperioden 2015-17 (2000 i 2015 og 3000 i hvert av de neste årene). I praksis betyr det ingen økning i 2015, fordi Norge allerede før forliket hadde forpliktet seg til å ta imot 1500 flyktninger. På grunn av saksbehandlingstiden ville de resterende 500 ikke komme til landet før i 2016.

Forliket innebar dessuten at den norske humanitære hjelpen i nærområdene ville øke med 250 millioner kroner i 2015, til 1,25 milliarder kroner.

Kommunene fikk 50 millioner kroner i ekstra tilskudd for 2015 til å bosette flyktninger. Også Husbankens rammer ble økt med 30 millioner kroner.

Flere humanitære hjelpeorganisasjoner reagerte negativt på forliket fordi en del av kostnadene skulle dekkes ved omdisponeringer på det ordinære bistandsbudsjettet.

Ifølge Finansdepartementets utregninger vil flyktningforliket totalt ha en kostnadsramme på 3,5 milliarder kroner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.