Flores og Blanzeflor, berømt kjærlighetsroman som bygger på sengresk stoff. Den handler om en ung pike og en ung gutt som elsker hverandre, skilles ad av «den onde dronningen» og til slutt forenes igjen. Romanen regnes som opphavet til den «idylliske» sjanger i middelalderdiktningen. På 1100-tallet ble den bearbeidet på fransk under tittelen Floire et Blanceflor, og spredte seg straks over hele Europa. Mest kjent er Boccaccios versjon, Filocolo. Romanen ble oversatt til norrønt fra fransk på 1200-tallet med tittelen Flóres saga ok Blankiflúr; derfra til svensk (Eufemia-visene) på begynnelsen av 1300-tallet. I Danmark ble den trykt allerede ca. 1500.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.