Elieson er en norsk slekt som stammer fra Niels Gunderssøn (død 1685), som var trelasthandler på Bragernes. Hans sønn, kjøpmann samme sted Elias Nielssøn (ca. 1654–1699) var far til Iver Elieson (1683–1753), trelasthandler i Christiania, gift med Karen Leuch. Deres datter Karen (1723–1806) var gift med justisråd Christian Ancher (1711–65) og ble mor til Bernt og Peder Anker. Sønnen Morten Leuch Elieson (1724–63) var gift med Dorothea Eriksdatter Mogensen og far til rittmester Iver Elieson d.y. (1762–1815), som eide Frogner hovedgård 1787–90 og Eidsvoll jernverk 1791–94 og var intendant for Riksforsamlingen i 1814. Iver Elieson d.e. var også far til justisråd Peter Elieson til Hafslund (1727–73), som igjen var far til krigsassessor Peter Elieson til Evje (1770–1833).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

26. oktober skrev Axel Scheel

Idag ble mitt endringsforslag av 22.10.2007 GODKJENT, hvilket var å forvente, da jeg også hadde rettet opp den grove feil, at rittmester Elieson var en sønn av «Peter E. til Hafslund». SÅ FJERNER fagansvarlig Arntzen mine historisk sett mest interessante opplysninger om rittmesteren, som nemlig var høygradsfrimurer - og altså også intendant for Riksforsamlingen i 1814! Og opplysningen om at samme rittmester, som var frimurer-embedsmann, solgte Frogner til sin frimurerbror Bernt Anker, som var øverste sjef for de norske frimurere, fjernes også. Med den begrunnelse: «Opplysningene om frimurerskapet hører ikke hjemme i slektsartikkelen». Jeg spør: Hvorfor ikke? Dette synes noe tøvete, særlig når aktuelle rittmester av slekten Elieson var intendant for Riksforsamlingen i 1814. Mvh. Axel

26. oktober svarte Axel Scheel

Ja, mitt forslag var naturligvis av 2017. Men igjen: Er det meningen at slektsartikler i Store norske leksikon ikke skal være historisk interessante/opplysende? Og jeg ber om å få et skikkelig og ikke tøvete svar på dette spørsmålet.

26. oktober svarte Jon Gunnar Arntzen

At innsenderen finner både min beslutning om å utelate opplysningen om frimurerskapet "tøvete", og at han frykter at han ikke vil få et "skikkelig", men "tøvete" svar på sitt spørsmål, får stå for innsenderens regning. Jeg regner meg hermed ferdig med denne saken.

26. oktober svarte Axel Scheel

Og endelig er det grunn til å presisere, at jeg i det først godkjente (!) forslag skrev, at rittmesteren solgte Frogner til sin FRIMURERBROR og KJØDELIGE FETTER Bernt Anker. - Kanskje de «upolitiske» frimurere ikke liker å bli gransket for nøye, men burde en slektshistoriker ta hensyn til dét? Det er vel dette mitt spørsmål egentlig dreier seg om. Mvh. A.S.

26. oktober skrev Jon Gunnar Arntzen

Slektsartiklene er først og fremst ment som en hjelp for leserne til å få oversikt over slektsforhold. Dersom en i slektsartikkelen omtalt person ikke har egen biografi i snl.no, kan det i en del tilfeller være naturlig å føye til enkelte opplysninger om vedkommende, for eksempel for å unngå forvekslinger med andre personer av samme navn.
Hva som er "mest interessante opplysninger" kan vel diskuteres - jeg tror ikke at Eliesons frimurerskap var årsaken til at han ble valgt som intendant for Riksforsamlingen i 1814, ei heller at det var på grunn av frimurer-"brorskapet" han solgte Frogner til fetteren Bernt Anker. Snarere er vel forklaringen å finne (for intendantrollens vedkommende) at Elieson på dette tidspunkt var pengelens og trengte en hjelpende hånd fra slekten - i dette tilfelle gjennom Riksforsamlingens vert og daværende eier av Eidsvolls verk Carsten Anker (en fetter av Bernt), som for øvrig var nettopp den som hadde kjøpt jernverket da Elieson måtte gå fra det (på grunn av pengemangel!) i 1794. Ellers var vel ikke det å være intendant for Riksforsamlingen et spesielt ærefullt verv - i Koht m.fl.s jubileumsverk "Eidsvold 1814" er Elieson knapt nok omtalt, og det fremgår også at en del av hans disposisjoner (bl.a. hva angikk innlosjeringen av representantene på bygdens gårder og kvaliteten på de innkjøpte mat- og drikkevarer) ikke forløp uten til dels kraftig kritikk fra de berørte!
At Elieson vendte seg til Norges rikeste mann - og sin egen fetter - da han (likeledes på grunn av pengemangel) måtte selge Frogner i 1790, er vel ganske naturlig - så vidt jeg erindrer, fikk han godt betalt, og det var ikke mange andre som på den tiden kunne ha stått for (eller vært interessert i) et slikt kjøp. Bernt Anker var for øvrig ikke spesielt interessert i Frogner, som han allerede to år etter kjøpet makeskiftet mot Bogstad og Nordmarksgodset med sin bror Peder.
Konklusjon: Dersom man søker etter forklaringer/sammenhenger omkring eiendomssalg/-kjøp og/eller utnevnelser i tiden omkring 1800, forekommer det meg mer sannsynlig at forhold som slektskap og/eller klientskap er mer nærliggende forklaringsmodeller enn "brorskap" i frimurervesenet.

26. oktober skrev Axel Scheel

Takk for skikkelig svar. Men helt enig med deg er jeg ikke. For jeg finner dette med frimureriet som en MEDVIRKENDE årsak - osv. Som du mener, har nok - som så ofte - pengene vært det aller viktigste. Og når du nevner Koht, så har jeg ikke akkurat inntrykk av at denne skriveglade historiker noensinne har ønsket å være «kritisk forskende» overfor frimurere, tvertimot. Ja, hva kommer det av at han IKKE har omtalt rittmesteren mer? Mvh. Axel

26. oktober skrev Jon Gunnar Arntzen

Jeg har ikke noe ønske om å la frimurere (eller andre) få slippe unna å bli "gransket for nøye", men i denne saken anser jeg fortsatt at frimurersporet er uinteressant. Det har ingenting med min rolle som slektsforsker å gjøre, men først og fremst at jeg er opptatt av å formidle vederheftig informasjon og ikke tilfeldige spekulasjoner.

26. oktober skrev Jon Gunnar Arntzen

Jeg skylder vel å gjøre oppmerksom på at jeg IKKE er frimurer, og at jeg heller ikke tar alt hva "den skriveglade historiker" Koht skrev for god fisk - han var til tider både rask og ureflektert i sine konklusjoner. At han ikke fant Elieson verdig særlig omtale, kan vel tyde på at han ikke fant mannen særlig interessant...

26. oktober svarte Axel Scheel

Eller det kan tyde på at en svært så høy frimurer (embedsmann) sto i en avslørende tett forbindelse med det «frie» Norges opphavssted Eidsvoll. Og var han i tillegg så blakk som du forteller, ble han jo heller ikke noe mindre lydig overfor sin «mester», bror Anker. At man i det hele tatt kan trekke disse forhold inn i en diskusjon om det frie Norges opprinnelse, viser hvor interessant dette er. Og som kjent: Frimurersjefens kjødelige bror Peder ble Norges statsminister.

26. oktober svarte Axel Scheel

Og vår første statsminister i Stockholm var jo også høygradsfrimurer; i 1821 fikk endog statsminister Peder Anker Carl XIIIs Orden, samme år som statsråd Niels Treschow fikk denne svenske frimurerorden (bare utdelt til frimurere av høyeste grad). - Men hyggelig å høre at du ikke er frimurer! Mvh. Axel

26. oktober skrev Jon Gunnar Arntzen

Dersom du ønsker å ønsker å diskutere en mulig frimurerisk «innflytelse» over det som foregikk på Eidsvoll i april-mai 1814 og i «maktens korridorer» i Christiania og Stockholm i de følgende år, er nok ikke jeg den rette samtalepartner. Emnet er vanskelig å opplyse, bl.a. på grunn av frimurernes selvpålagte hemmelighold av interne forhold, og jeg ønsker ikke å bidra til utbredelse av konspirasjonsteorier som ikke lar seg etterprøve. Jeg synes ikke at SNL.no er det rette forum for dette.

27. oktober svarte Axel Scheel

Neida, jeg er mest fornøyd med at SNL nå ikke bringer frem gale genealogiske opplysninger om rittmester og frimurer Elieson mer. Så kan den historisk interesserte leser trekke sine egne slutninger på grunnlag av synlige, sanne fakta. Mvh. Axel

27. oktober svarte Axel Scheel

Det er forresten DU som snakker om «konspirasjonsteorier» - som endatil «ikke lar seg etterprøve» - og ikke jeg. Dette forslitte uttrykket blir jo gjerne benyttet når man kvikt vil ufarliggjøre kritikk av frimureriet. Men uansett hvor latterlige slike teorier kan fortone seg, og uvitenskapelige, ser jeg også, at det er du som gir den svært interessante (!) opplysning i denne forbindelse, om hvorfor det er så vanskelig å diskutere den mulige frimureriske «innflytelse», som du sier, på viktige begivenheters gang, og jeg fremhever her dine kloke ord med blokkbokstaver: Du viser til «FRIMURERNES SELVPÅLAGTE HEMMELIGHOLD av interne forhold.» Ja, slik er, dette er hvordan disse skjulte brødre kan forbli i mørket, og jeg kan bare si meg enig med din årsaksforklaring. Men: Er det nødvendig av denne grunn å tie fullstendig om hva man tross alt KAN registrere? Så for å komme tilbake til hva JEG påpekte i min kommentar innledningsvis: Det synes meg å være noe «restriktivt» tøvete også å nekte meg å NEVNE (fordi artikkelen likesom «bare» skal handle om slekt), at rittmester Elieson, som var intendant for Riksforsamlingen i 1814, OGSÅ var høygradsfrimurer. Mvh. Axel

27. oktober svarte Axel Scheel

Det skulle jo ha stått: «Ja, slik er det [!], dette er hvordan disse skjulte brødre kan forbli i mørket». Men for å avslutte dette her, så oppstår jo herved også frimurernes hang til å vise seg frem, så de har i årenes løp utgitt en rekke selvforherligende publikasjoner om medlemmenes liv og virke som brødre. Frimurerhistoriker Bugge er forøvrig, synes jeg, til tider en dyktig historiker. Og viktig: De før hemmelige matrikler eller medlemslister dukker jo stadig opp i antikvariatene...Jeg mener: Det finnes en rekke kilder for å kunne si en god del om frimureriet og medlemmene, altså uten å forholde seg til «spekulasjoner». Et lite drypp i ny og ne av slikt forfriskende rent KILDEvann bør også SNL tåle. Punktum.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.