Einar Skulason, presteviet islandsk skald. Virket først som prest på Island, ble senere hirdskald hos flere norske konger, og var kong Øystein Haraldssons stallare. Einar Skulason har ry som 1100-tallets fremste skald, men en stor del av hans diktning er gått tapt. Det er bevart deler av åtte kongekvad av ham, bl.a. om Sigurd Jorsalfare og Harald Gille, i alt 147 strofer og deler av strofer. Det viktigste av hans bevarte dikt er Geisli (Strålen), en dråpa i drottkvætt stil som i 71 strofer forteller om helgenkongen St. Olavs liv og undergjerninger, og som skalden selv sa frem i Kristkirken i Nidaros året 1152 eller 1153 i forbindelse med opprettelsen av erkebispestolen.

Diktet er det eldste Olavs-dikt bevart i sin helhet, og et av de eldste norrøne helgenkvad. I diktet forener Einar Skulason den gamle hedenske skaldediktningens billedbruk (kenninger) med det katolske Europas symbolikk. De gamle bildene blir utviklet i nye sammenhenger, og skalden skaper nydannelser innenfor den gamle dikttradisjonen, som viser til Gud som nådens sol og St. Olav som solstrålen (geisli) som Gud virker igjennom. Gjendiktning ved K. Ødegård: Geisli (1982).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.