Erland Josephson

Erland Josephson var en svensk skuespiller, teatermann og forfatter.

Han ga ut romanene Spel med bedrövade artister (1947), Ensam och fri (1948), De vuxna barnen (1952), En berättelse om herr Silberstein (1957) og Loppans kvällsvard (1986). Videre skrev han en lang rekke skuespill og radiospill, blant annet Utflykt (1954), Sällskapslek (1956) og Den sköna Helène (1960), dessuten noveller og dikt, fjernsynsspillene Benjamin og Generalskan (utgitt i 1963), og Vårbrytning (1977). Melankoli og ironi går over i hverandre i hans litterære produksjon, der identitetsproblematikk og romantikerens mislykkede flukt fra den brutale virkelighet utgjør hovedmotiver.

Josephson var en svært betydelig og internasjonalt anerkjent karakterskuespiller. For Ingmar Bergman hadde han filmroller i Nära livet (1957), Vargtimmen (1968), Scener ur et äktenskap (1973), Ansikte mot ansikte (1975) og Fanny och Alexander (1982). Han hadde dessuten roller i filmer som Andrej Tarkovskijs Nostalghia (1983) og Offeret (1986), Kjell Gredes God afton, herr Wallenberg (1990), István Szabós Meeting Venus (Møte med Venus, 1991) og Liv Ullmanns Kristin Lavransdatter (1995). Josephson regisserte også filmer.

Han gjorde en rekke betydelige rolleprestasjoner på scenen, og fra de senere årenes karakterroller på Dramaten kan nevnes Julius i Botho Strauss' Tiden og rommet i 1993. Han var teatersjef på Dramaten i 1966–1975.

Selvbiografien kom i tre bind: Rollen (1989), Sanningslekar (1990) og Föreställingar (1991).