binære multipler

Binære multipler er innen informasjonsteknologi størrelser som kan skrives som (2¹⁰)ⁿ, der n er et heltall. For små verdier av n svarer størrelsene noenlunde til (10³)ⁿ, og det har derfor blitt vanlig å betegne dem med de tilsvarende SI-prefiksene 'kilo' (k), 'mega' (M), 'giga' (G) osv.

Siden introduksjonen av digitalteknikken har SI-prefiksene kilo og mega, og etter hvert også giga og tera, blitt brukt på en ny og til dels misvisende måte. Mens 'kilo' egentlig betyr 1000, altså 10³, og 'mega' betyr én million, altså 10⁶, har prefiksene sammen med binære enheter som bit og byte blitt brukt til å betegne henholdsvis 2¹⁰ (1 024) og 2²⁰ (1 048 576).

Én megabyte (1 MB) brukes altså tvetydig om 1 048 576 bytes (2²⁰) og 1 000 000 bytes (10⁶). I formateringen av 3,5 tommers disketter ble til og med «én megabyte» brukt i betydningen 1 024 000 bytes (tusen kilobytes, altså 2¹⁰ × 10³).

For størrelser på kilo- og mega-nivå er avvikene relativt små, men etter hvert som større betegnelser har blitt tatt i bruk, har også avvikene blitt større. Avviket for 'tera' (10¹² versus 2⁴⁰) er for eksempel hele 10 prosent.

For å løse denne flertydigheten har International Electrotechnical Committe (IEC) godkjent et sett nye definisjoner for binære multipler for bruk innenfor dataprosessering og datatransmisjon. Standarden ble godkjent av IEC i desember 1998 under navnet «Prefixes for binary multiples». Den har statusen «IEC International Standard» og er derfor i utgangspunktet en verdensstandard.

De nye prefiksene er ikke en del av metersystemet definert i Système International d'Unités, men navnene er avledet av «tilsvarende» SI-prefikser som er basert på 10-potensene. Under følger listen over de nye prefiksene fra IEC.