DOP er et mål for geometriens innflytelse på nøyaktigheten ved satellittbasert posisjonsbestemmelse. Når en bestemmer et steds posisjon ut fra avstander til et antall navigasjonssatellitter, vil nøyaktigheten i bestemmelsen avhenge av retningene fra mottakeren til de satellitter som brukes. DOP-faktoren er forholdet mellom nøyaktighetene ved posisjonsbestemmelsen og nøyaktighetene ved avstandsbestemmelsen. DOP-verdiene skal altså være så lave som mulig, og dette oppnås når satellittene har god spredning over himmelen. Hvis kun (minimumsantallet) fire satellitter brukes, fås en nesten optimal DOP hvis en satellitt er i senit og de tre andre har den lavest akseptable elevasjon (vanligvis 10⁰) samt er jevnt fordelt i horisontal retning (dvs. har 120⁰ grader innbyrdes vinkelavstand sett fra mottakerposisjonen). Optimal spredning over himmelen ved bruk av fire satellitter oppnås når volumet av den pyramide som beskrives av sammenbindningslinjene mellom spissene av de fire enhetsvektorene i retning mot satellittene er størst mulig.

Posisjonen bestemmes ved hjelp av et likningssystem med fire ukjente (mottakerens romlige koordinater samt klokkeavvik i forhold til satellittens klokke, se pseudoavstand). Derfor finnes det fem DOP-verdier, GDOP (for alle koordinater pluss tid), PDOP for tredimensjonal nøyaktighet, HDOP for horisontal nøyaktighet, VDOP for vertikal nøyaktighet og TDOP for nøyaktigheten i tidsbestemmelsen. PDOP mindre enn seks regnes som akseptabelt når et satellittsystems dekning skal beskrives. Da er den tredimensjonale posisjonsfeilen mindre enn seks ganger feilen ved bestemmelsen av satellittavstand. Midlere verdi på HDOP ligger rundt 1,5, dvs. horisontal nøyaktighet er i middel ca. 50% dårligere enn avstandsnøyaktigheten. Midlere vertikal DOP er 2 - 2,5, og årsaken til at den er dårligere enn horisontal DOP er det faktum at det er mindre sannsynlighet for at en satellitt ses høyt over horisonten enn at den ses lavt. Dagens satellittmottakere utnytter signalene fra alle satellitter over minste elevasjonsvinkel (f.eks. 10⁰), og da beregnes DOP-verdiene ut fra en vekting av feilbidragene fra hver satellitt. (En satellitt med høy elevasjon gir vanligvis mindre feil ved avstandsbestemmelsen enn en lavelevasjonssatellitt.) Ved bruk av flere enn ti satellitter begynner de store talls lov å gjøre seg gjeldende (dvs. feilene tenderer å redusere hverandre), og da kan sågar DOP-verdier mindre enn én oppnås i visse situasjoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.