kråu p'atrik
Croagh Patrick er et fjell i Mayo på vestkysten av Irland. Det er 764 meter høyt og har fått navn etter den hellige St. Patrick. Fjellet var opprinnelig viet til fjellguden Crom og skal ha blitt tilbedt helt siden år 3000 fvt.
Titusenvis av irer fra alle deler av landet samles for å bestige Croagh Patrick den siste søndagen i juli, som på irsk stadig kalles Croms søndag. Lokalbefolkningen kaller fjellet The Reek, hvorfra «Reek Sunday» har sin opprinnelse.
St. Patrick skal ha kommet til Irland i år 432 evt og har fått æren for å kristne Irland. Historien forteller at han ble kidnappet av pirater i England og fraktet til Irland for å gjete sauer. Herfra klarte han å rømme til Frankrike, hvor han studerte kristendom. I 432 vendte han tilbake, til Saul i Down County, syd for Belfast, hvor han omvendte den lokale landsbyhøvding før han reiste videre på øya og omvendte stammene til den nye religionen. Selv om han fant et folk som var dypt forankret i hedensk tro og ritualer, klarte han å omvende dem ved å benytte den keltiske tradisjon med fortellerne, seanachiadhe. Disse kunne gjenfortelle historier uten å endre ett eneste ord eller betoning. Patricks debatt med de lokale druider har gjennom fortellerne blitt spredd ut over landet og opp gjennom tiden, og gitt stoff til en stor del av den tidligste irske litteraturen. Opprinnelsen er det irske ordet seanachas, som betyr overlevering. Selv om Patrick endret troen, bevarte han samfunnsstrukturen og mange av tradisjonene.
Patrick var, ifølge legendene, så glad i Irland at han forviste alle slanger fra øya på 430-tallet. Patrick besteg fjellet, fastet og kom ned igjen etter 40 dager og 40 netter. Da hadde han kjempet mot en hær av onde ånder, blant dem også djevelens mor, som har fått et fjell i området oppkalt etter seg: Devil’s Mother. Patrick erklærte at fjellet dermed var innviet til den kristne gud og at folket kunne fortsette sin dyrkelse av det, men i en ny form.
I år 1432 innvilget pave Eugenius 4 avlat til alle pilegrimer som besøkte Croagh Patrick, og i 1610 gjorde pave Paul 5 det samme for alle som besøkte kapellet på fjellets topp. Slik kan man forstå den plass pilegrimsvandringen har fått i det irske folk. Turen opp til St. Patrick er en institusjon og en handling den gjennomsnittlige ire ser seg nødt til å gjennomføre minst én gang i livet. Fra toppen sees en av de vakreste utsiktene i hele Irland; mot vest over øyene og Atlanterhavet, mot syd over fjellene i grevskapet Mayo og nasjonalparken Connemara, mot øst det bølgende slettelandskapet i Mayo og mot nord Clew Bay og Achill Island.
Den rettroende pilegrim skal ikke bare bestige fjellet, men fortrinnsvis gjøre det barbent. Videre skal pilegrimen utføre bestemte religiøse ritualer på utvalgte steder, «stations».
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.