Avishode Christiansands Adresse-Contoirs Efterretninger
Avishode Christiansands Adresse-Contoirs Efterretninger
Norsk presses historie.
haugianeren og forretningsmannen Ole Pedersen Moe

Da Hans Bachrud døde i 1814, overtok enken Lucine Nesterud Bachrud. Året etter gift et hun seg med den etter hvert framstående haugianeren og forretningsmannen Ole Pedersen Moe (bildet), også han innflytter til byen. Adresseavisen kom til å inngå som en del av hans og haugianernes meget omfattende forretningsvirksomhet. Moe var både utgiver og trykker fram til 1838.

haugianeren og forretningsmannen Ole Pedersen Moe
Norsk presses historie.

Christiansands Adresse-Contoirs Efterretninger var en avis som utkom fra 1790 til 1838. Året etter skiftet avisen navn til Kristiansands Stiftsavis og Adressekontors-Efterretninger før den ble opptatt i Fædrelandsvennen i 1896.

Historie

Den 8. januar 1790 etablerte rådmann i Kristiansand, Mikael Glükstad, og kjøpmannen Daniel Isaachen adresseavisen Christiansands Adresse-Contoirs Efterretninger. Mennene bak avistiltaket var blant byens fremste borgere. I de første årene var Glükstad en slags fungerende redaktør. Avisen kom i begynnelsen ut med ett nummer i uken. Prisen på avisen var en riksdaler, åtte skilling per år i byen og en riksdaler med posten.

Som trykksak holdt avisen en høy kvalitet. Stoffet var som i alle andre adresseaviser på 1700-tallet: kongens kunngjøringer, avertissementer og annonser. Avisen fungerte i de første årene som et talerør og et redskap for Kristiansands raskt voksende handelsborgerskap.

Den inneholdt i den første perioden også en god del litterært stoff. Annet privilegert stoff var dommer fra overretten i stiftet. Variasjonen i stoffet ble mindre etter hvert, og avisen framsto mot slutten av hundreåret som en rein informasjonsavis uten verken meningsytringer eller nyheter.

Haugianerne overtar trykkingen

Fra og med 1804 overtok haugianerne trykkingen av avisen, som fra 1811 begynte å komme ut to ganger i uken. Endringen reflekterte velstandsutviklingen i byen. I løpet av 1812 ble den innflyttende haugianeren Hans Th. Bachrud utgiver. Haugianerne overtok da også driften av adressekontoret, avisen og trykkeriet som et ledd i bevegelsens økonomiske strategi. De hadde etablert både papirmølle og papirfabrikk i byen.

Bortsett fra noen få innlegg av Hans Nielsen Hauge i 1804 preger ikke haugianerne innholdet i avisen. Christiansands Adresse-Contoirs Efterretninger var verken en menings- eller nyhetsavis, men formidlet kunngjøringer og avertissementer, opplyste om dødsfall, giftermål og fødsler. Det meste av stoffet var knyttet til handelsborgerskapets økonomiske og praktiske interesser. Etter hvert ble mer og mer nyhetsstoff innført, såkalte «Post-efterretninger», og avisen kom ut med flere numre i uken.

Navneskifte

I 1839 endret avisen navn til Kristiansands Stiftsavis og Adressekontors Efterretninger. Under dette navnet ble avisen utgitt fram til 29. februar 1896, da den ble en del av Fædrelandsvennen. Jørgen Gunnarsson Løvland (1848–1922) var redaktør i store deler av perioden fra 1884 til 1892. Han representerte Venstre på Stortinget og ble seinere landets første utenriksminister.

Fakta

  • Christiansands Adresse-Contoirs Efterretninger: første nr. 8.1.1790, første utg. Mikael Glükstad og Daniel Isaachen.
  • Siste nr. 29.12.1838.
  • Skiftet navn til Kristiansands Stiftsavis og Adressekontors-Efterretninger 2.1.1839.
  • Siste nr. 29.2.1896, deretter opptatt i Fædrelandsvennen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg