Charles-François Tiphaigne de la Roche

Hans verk kategoriseres gjerne som science fiction, fordi de inneholder en blanding av fantasi og vitenskap, eventyr og realisme, og forutser oppfinnelser som kommer langt senere, som fotografiet, fjernsynet, kontaktlinsene og Google Earth. Han skrev satiriske og utopiske romaner, som Amilec ou la graine d’homme (Amilec eller menneskefrøet, 1753) og Gipanthie (1760), hvis tittel er Tiphaignes anagram.

Han skrev også filosofiske og vitenskapelige tekster som L’Amour dévoilé ou le système des sympathistes (Kjærlighetens avsløring eller sympatistenes system, 1749), der «les sympathistes» hevder at kilden til kjærligheten ligger i en usynlig materie («matière sympathique») som omslutter oss, og som virker på våre sanser, slik at det oppstår enten sympati eller antipati. Videre skrev han Bigarrures philosophiques (Filosofiske varieteter, 1759), Questions relatives à l’agriculture et à la nature des plantes (Om jordbruk og plantenes natur, 1759) og en moralsk fortelling, Sanfrein (1765), som handler om utroskap og menneskelige drifter (Sanfrein, som er heltens navn, kan bety «uten brems»).

I Frankrike har Tiphaigne de la Roches forfatterskap lenge vært glemt. Det er i dag gjenoppdaget takket være litteraturvitere som Guy Marcy, Raymond Trousson, Philippe Vincent, Marianne Dubacq og Yves Citton. De tre siste står bak boken «Imagination scientifique et littérature merveilleuse. Charles Tiphaigne de la Roche» (2014).

• Frankrikes litteratur

• Tilgang til bøker av Tiphaigne de la Roche via nettstedet Gallica (BnF)