Faktaboks

Valdemar 2. Sejr
Valdemar II Sejr, Valdemar Seier, Valdemar Valdemarssøn
Født
24. juni 1170
Død
28. mars 1241, Vordingborg, Danmark
Valdemar Sejr
Av /Icones Regum Daniæ.
Lisens: CC BY NC ND 3.0
Valdemar Sejr
Valdemar Sejr, beskåret versjon av kongens segl.
Danmark under Valdemar Sejr

Kart over det danske rikets utstrekning under Valdemar Sejr.

Av /Historisk atlas.
Dannebrog
Dannebrog er et av Europas eldste flagg som fortsatt er i bruk. Ifølge legenden falt flagget ned fra himmelen på erkebiskop Andreas Sunessøn under en av Valdemar Sejrs kamper mot hedningene i Estland i 1219.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0
«Dannebrog falder ned fra himlen under Volmerslaget ved Lyndanisse (Tallin) i Estland den 15. juni 1219»
«Dannebrog falder ned fra himlen under Volmerslaget ved Lyndanisse (Tallin) i Estland den 15. juni 1219»
Av /Statens Museum for Kunst, København.
Valdemar og Berengaria
Valdemar Sejr og hans andre kone Berengaria av Portugal, detalj fra gravrelieff i Ribe Domkirke, Jylland.
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Valdemar 2 Sejr var dansk konge fra 1202 til 1241. Han var yngste sønn av Valdemar den store, og tok over tronen etter sin eldre bror Knud Valdemarssøn. Valdemar Sejr ble gift med Dagmar (Dragomir) av Böhmen i 1205, og med Berengaria (Bengerd) av Portugal i 1214.

Valdemar var engasjert i flere nabolands tronstrider, blant annet i Norge, og gjorde krav på Viken i 1204. Han fikk tilnavnet Sejr fordi han førte krig i alle retninger, og erobret en rekke områder i dagens Tyskland, Polen og Estland på begynnelsen av 1200-tallet. De fleste områdene gikk imidlertid tapt fra 1223.

Fra Valdemars regjeringstid stammer Kong Valdemars jordebok (Liber census Daniae), en bok som gir en mengde administrative og statistiske opplysninger om danske forhold.

Valdemar var far til tre etterfølgende danske konger: Erik Plovpenning, Abel og Christoffer.

Engasjert i nabolandenes tronstrid

Valdemar overtok den danske kronen da hans bror Knud døde barnløs. Han hadde på forhånd vært hertug i Sønderjylland, og tronstriden i Tyskland hadde gitt ham anledning til å legge Holstein, Hamburg og Lübeck under dansk overhøyhet. Som konge tok han også parti i den svenske tronstriden, men uten større kraft.

Valdemar blandet seg også inn i de norske borgerkrigene på baglernes side da han kom til Viken med en stor flåtestyrke i 1204. Både baglernes kongsemne Erling Steinvegg og hans jarl og senere etterfølger som baglerkonge, Filippus Simonsson, skal ha avlagt lensed til kong Valdemar, noe som betyr at de to nordmennene var underordnet den danske kongen. Dette toktet ble imidlertid bare en episode, og det siste av en rekke forsøk fra dansk side i borgerkrigstiden på å gjenvinne den kontrollen danekongene under rikssamlingskampene hadde hatt over Viken. Etter Valdemars død forsvant de danske kongenes krav på Viken.

Krig og erobringer

Kong Valdemar fikk tilnavnet Sejr fordi han førte krig i alle retninger, i begynnelsen med stort hell. Først inntok han festningen Lauenburg og satte bispedømmene Lübeck, Ratzeburg og Schwerin, samt den frisiske Ditmarsken, under den danske krone. I 1206 reiste han til Ösel og tok øya i besittelse. 1210 bega han seg til Preussen, der i alle fall en innenlandsk hertug anerkjente hans overhøyhet.

Kronen på sin erobringspolitikk satte Valdemar med korstogene mot de hedenske esterne. Korstogene mot Estland var en fortsettelse av flere mindre tokt til østersjølandene. Her vant han 15 juni 1219 et veldig slag, der sagnet forteller at høyere makter kastet ned nasjonalflagget Dannebrog til erkebiskop Andreas Sunesøn, som fulgte kongen i felt og ba om seier. Valdemar kan således sies å innlede den senere danske politikk som gikk ut på å vinne herredømme der.

Tyske ordener drev også korstogvirksomhet i Estland samme året. Valdemar delte Estland med Sverdridderne for å unngå kollisjon mellom de kristne kolonisatorene. Verken der eller i Tyskland ble Valdemars landevinninger fulgt av noen dansk bosetning.

De erobrede områdene i Tyskland, unntatt Rügen, gikk tapt da Valdemar i 1223 ble fanget av en av sine vasaller, grev Henrik den svarte av Schwerin. Grev Henrik hadde vært på pilegrimsferd og fant ved sin hjemkomst at kong Valdemar hadde underlagt seg halve grevskapet hans. Greven protesterte på dette, og Valdemar ble overrumplet og sperret inne i borgen i Danneberg sammen med sine sønner. Etter han ble sluppet fri et års tid senere, forsøkte han å legge under seg nye landområder, men led et stort nederlag ved Bornhøved i 1227. Dette ble slutten på Valdemars erobringspolitikk.

Kong Valdemars jordebok

Fra 1321 stammer et viktig dokument som kalles Kong Valdemars jordebok (Liber census Daniae). Denne boken gir mengde administrative og statistiske opplysninger om danske forhold. Den inneholder lister over konge- og krongods, kongelige inntekter, befolkning, embetsmenn og mye annet.

Familie og etterfølgere

Valdemar var far til tre etterfølgende konger: Erik Plovpenning, Abel og Christoffer. Han lot allerede i 1232 sin sønn Erik krone til konge av Danmark. Abel ble utnevnt til hertug av Sønderjylland mens Christoffer fikk Lolland og Falster å regjere. Valdemar var knapt nok død før det ble bråk mellom hans sønner, først og fremst mellom Erik Plovpenning og hans bror Abel, som var gift med grevinne Mechtilde av Holstein.

Valdemar Sejr døde i 1241 i Vordingborg og ligger begravet i St. Bendts Kirke i Ringsted.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg