Bergensposten var en avis som utkom i Bergen fra 1854 til 1893. I 1894 ble avisen opptatt i Bergens Tidende.
Bergensposten
Avishode Bergensposten
Forside av første nummer av Bergensposten 1. mars 1854.
Historie
I løpet av sin korte periode som redaktør i Bergensposten, rakk Bjørnstjerne Bjørnson å nærmest egenhendig vekke politisk debatt og engasjement i Bergen. Dette skjedde som redaktør i en avis som begynte med å uttale at bergenske forhold ikke krevde eller nødvendiggjorde partipolitiske blader, da partipolitikk motvirket pressens makt. Bergens- posten fikk etter hvert stor innflytelse i Bergen. Avisen innførte en mer moderne journalistikk – blant annet ble det sendt ut ekstranumre ved viktige begivenheter. Fra 1857 utga den regelmessig telegrafiske nyheter.
Bjørnstjerne Bjørnson var i en periode redaktør i Bergensposten.
Norsk presses historie.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Bergensposten ble startet 1. mars 1854, på initiativ fra blant andre Johannes Steen, senere statsminister, og Christian Henrichsen (1825–1898), senere rektor ved Katedralskolen. Allerede i sitt første nummer omtalte avisen seg selv som et provinsblad, og de første tre-fire årene holdt den seg til denne karakteristikken. Denne innstillingen endret seg imidlertid brått da Bjørnstjerne Bjørnson inntok redaktørstolen den 1. november 1858.
I løpet av det vel ene året Bjørnson satt som redaktør, brakte han nye ideer og liv både til avisen og til byen – han gjorde Bergensposten til en fremtredende stemme i tidens store politiske stridsspørsmål.
Bjørnson ankom et Bergen i dyp krise, blant annet en konsekvens av bybrannen i 1855. Som redaktør rettet han en kanonade mot byens ledende forretningsmenn, som han mente hadde håndtert de økonomiske problemene i kjølvannet av brannen på en dårlig måte. Anklagen om at de ansvarlige slapp for lett unna, ble etter hvert en gjennomgangsmelodi i spaltene. Bjørnson forlot avisen og byen i 1859 til fordel for hovedstaden og Aftenbladet.
Venstreorientering
Bergensposten tok ikke stilling i aktuelle stridsspørsmål, selv om den tok inn artikler og meningsytringer om politiske spørsmål. Etter hvert som Bergens Tidende etablerte seg fra 1868, begynte de to avisene å nærme seg hverandre i innenrikspolitiske spørsmål. Denne tilnærmingen ble av noen oppfattet som en radikalisering av Bergensposten, og dette ble ikke positivt mottatt i de konservative kretsene.
Det redaksjonelle og økonomiske ansvaret i avisen fra 1885, og noen år framover, lå hos skipsrederen og senere statsminister Christian Michelsen. Dette kan muligens også ses på som et uttrykk for den venstreorienteringen som fant sted i avisen på den tiden.
Ny teknologi
Telegrafen ble åpnet i 1857, og avisen sto klar til å utnytte den nye teknologiens muligheter. Bergensposten begynte å bringe dagsaktuelle nyheter fra både inn- og utland. Avisen led økonomisk på grunn av annonsemonopolet i den bergenske presse, noe den kjempet innbitt mot.
Avisens eksistens kan ses som et forsøk på å vise berettigelsen til den frie presse. Situasjonen endret seg da avisprivilegiet ble endelig opphevet i desember 1867. I 1868 økte Bergensposten fra to til seks utgaver per uke, et trekk for å møte konkurransen fra nystartede Bergens Tidende – som den ble del av i 1894.
Fakta
- Første nummer 1. mars 1854, første utgivere Johannes Steen og Christian Henrichsen.
- Siste nummer 30. desember 1893, deretter opptatt i Bergens Tidende.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Fasting, Kåre (1964): Den gamle by og den unge boktrykker. Bergens Tidende
- Nordahl-Olsen, Johan (1915): «Den Bergenske Presse» i Geelmuyden,
- Geelmuyden, Carl og Strand, Odd (1999): Bergens presse i tre århundrer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.