Siden 1973 er Bahamas en uavhengig, parlamentarisk-demokratisk enhetsstat innenfor det britiske samveldet. Den britiske dronningen er statsoverhode og representeres av en generalguvernør. Denne utnevnes etter forslag fra statsministeren og spiller ingen selvstendig politisk rolle. Den øverste utøvende makt ligger hos regjeringen og statsministeren, som samtidig er ansvarlig overfor det folkevalgte forsamlingshuset, House of Assembly, som har 40 medlemmer. Forsamlingshuset velges for fem år, men regjeringen kan når som helst skrive ut nyvalg. Parlamentet omfatter også et politisk mindre viktig senat på 16 medlemmer, som utnevnes av generalguvernøren etter forslag fra statsministeren og opposisjonslederen.

Bahamas har et relativt stabilt demokrati dominert av to partier, Free National Movement (FNM) og Progressive Liberal Party (PLP). FNM er dominert av europeisk-ættede, mens PLP preges av borgere av afrikansk bakgrunn. Landet har den høyeste inntekt per innbygger i Karibia og en relativt velutviklet velferdsstat; den økonomiske politikk er markedsorientert. Stabiliteten er truet av korrupsjon og den dominerende ikke-offisielle økonomien; Bahamas har vært og er et viktig transittland for narkotika og illegal immigrasjon fra Latin-Amerika til USA.

Administrativter Bahamas inndelt i 21 distrikter.

Domstolene er uavhengige og omfatter magistratretter, høyesterett, en appelldomstol og som siste instans, det britiske Privy Councils judisielle komité. Alle domstoler dømmer både i straffesaker og i sivile saker. Lovverket bygger på britisk common law.

Britiske mål- og vektenheter er i bruk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.