Babenberg

Babenberg var en tysk fyrsteslekt, som har sitt navn etter festningen Babenburg i nåværende Bamberg i Bayern.

Det var tidligere antatt at slektens eldste kjente stamfar var en greve ved navn Poppo, som døde omkring år 840. Hans sønn Henrik ble hertug i Franken og falt i kamp mot normannerne i nærheten av Paris i 886. Nyere forskning betviler denne direkte avstamningen, men antar at den yngre slekten kan ha nedstammet fra den eldre via kvinneledd. Kildene har ikke påvist at verken den eldre eller den yngre slektens medlemmer selv brukte Babenberg som navn eller tittel; denne navnebruken oppstod omkring år 1490 gjennom den tyske slektsgranskeren Ladislaus Sunthayms arbeid med den yngre slektens historie.

Babenbergeren Luitpold (cirka 940–994) i 976 tittel av markgreve og grenseområdet i øst (i 996 omtalt som Ostarrichi) til len etter at den tyske keiser Otto 1 hadde drevet madjarene tilbake. Slekten rådde over Østerrike, senere også Steiermark og andre områder i Østalpene. Den yngre slekten Babenberg døde ut i 1246, og dens besittelser tilfalt huset Habsburg.