BSU, Boligsparing for ungdom, er en sparetjeneste tilbudt av norske banker som ble opprettet i forbindelse med skattereformen i 1992. Til og med det året man fyller 33 år kan de som ikke eier bolig allerede, opprette en BSU-konto med fradrag i skatt på 20 prosent av det beløp som i løpet av året er satt inn på kontoen. Det er ingen nedre aldersgrense for å opprette en BSU-konto. BSU erstattet ved opprettelsen den tidligere SMS-ordningen (Sparing med skattefradrag).
En person kan opprette BSU-konto kun én gang. En kan ikke ha to BSU-konti, og en kan heller ikke åpne en ny BSU-konto dersom en tidligere konto er gjort opp eller sette inn nye sparebeløp etter at en har begynt å bruke av BSU-kontoen. En får heller ikke skattefradrag dersom en allerede er direkte eller indirekte eier av en primær- eller sekundærbolig. Det maksimale sparebeløpet per år er 27 500 kroner (fra og med 1. januar 2021), og maksimalt sparebeløp totalt på en BSU-konto er 300 000 kroner. Ektefeller og samboere kan ha hver sin konto. Fra og med 1. januar 2021 ble ordningen begrenset til ungdom som ikke eier bolig. Det vil si at dersom du helt eller delvis eier en bolig 31. desember, kan du ikke få BSU-fradrag det året.
En BSU-konto har vanligvis høyere rente enn en vanlig sparekonto. Rentene på tidligere sparebeløp regnes ikke som en del av årlig sparebeløp. Rentene regnes heller ikke med ved beregning av maksimalt sparebeløp innenfor BSU-ordningen. Rentene kan likevel ikke tas ut før sparebeløpet brukes til bolig. Fra 2018 besluttet flere banker ikke å tilby full BSU-rente til personer fra 34 år og oppover. Først ute blant de store bankene var DNB. Andre banker fortsatte imidlertid å tilby BSU-rente til denne aldersgruppen.
Det er mest lønnsomt å spare på BSU-kontoen de årene en har skattbar inntekt, slik at en får nytte av skattefradraget på 20 prosent av sparebeløpet. Dersom en har spart til sammen 300 000 kroner i år der en har hatt skattbar inntekt, vil en ha fått et skattefradrag på til sammen 60 000 kroner.
Fra og med 1. juli 2018 ble BSU tatt med i beregning av belåningsgrad. Innestående midler på en låntakers BSU-konto på innvilgelsestidspunktet kan trekkes fra lånebeløpet ved beregning av belåningsgraden.
Sparebeløpet kan brukes til å kjøpe bolig, påkostning og vedlikehold, tomt, garasje eller til å nedbetale gjeld på egen bolig.
Dersom man bruker pengene spart i BSU-ordningen til noe annet enn bolig, må man betale tilbake hele den samlede skattefordelen som er oppnådd gjennom spareperioden. Dette skjer ved neste skatteoppgjør.
Det er definerte grenser for hvor mye som kan spares årlig og på samlet sparebeløp. Grensen er blitt hevet i flere omganger.
Bruk av BSU-ordningen økte hvert år siden innføringen i 1992 frem til 2014. Etter dette gikk antall personer som benytter seg av BSU ned i flere år, men økte igjen i 2019 (se figur 1). I 1993 var det ni prosent av unge mellom 17 og 33 år som fikk skattefradrag etter sparing på BSU-konto. I 2016 var andelen 38 prosent. Dette tilsvarer 348 000 unge som til sammen fikk 1,3 milliarder kroner i skattefradrag som følge av sparing på BSU-konto.
Undersøkelser gjort av Statistisk sentralbyrå viser at det er unge i den høyeste inntektsklassen som i størst grad benytter seg av BSU-ordningen. Blant den firedelen som tjener minst, får 32 prosent skattefradrag, mens det er 48 prosent blant firedelen som tjener mest som får fradrag. Undersøkelsene viser også at det er flere i den høyeste inntektsklassen som sparer maksimalt årlig sparebeløp og at det er unge fra familier med høy formue som oftest sparer maksimalt BSU-beløp.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.