Arne Åse

I 1965 tok Arne Åse eksamen ved keramikklassen på Bergens Kunsthåndverksskole (BKHS). Året etterpå ble han ansatt på deltid som verkstedslærer ved keramikkavdelingen på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i Oslo. Blant de første tingene han gjennomførte var å installere en gassovn i skolens bakgård, der det var mulig å brenne steingods på høyere temperaturer.

I 1968 hadde Åse sin første separatutstilling på Forum i Oslo. På utstillingen, som kom til å bli hans gjennombrudd, viste han relieffer og miniatyrvaser i høybrent steingods med egenkomponerte glasurer.

Samtidig arbeidet Åse i perioden fra 1965 til 1972 for Stavangerflint, Figgjo og Porsgrunds Porselænsfabrik.

På tross av at Arne Åses arbeider spenner over mange kunstneriske uttrykk, er det skålene og fatene i tynnvegget porselen med relieffer og dekorert med akvarellignende klorider, som blitt hans signatur. De er på et høyt teknisk og kunstnerisk nivå, som følgelig fått stor anerkjennelse i Norge og internasjonalt.

Åse har bestandig nye prosjekter på gang. De siste årene har han forsket på farger for høybrent porselen som reagerer på ultrafiolett lys. Åse har også utført en rekke store offentlige utsmykningsoppdrag, deriblant et 24 kvadratmeter stort veggarbeid for British Airways på Heathrow (1998).

Som lærer og professor i mer enn 30 år ved BKHS og SHKS har Arne Åse hatt en viktig rolle for utviklingen innenfor norsk keramikk. Han har skrevet flere bøker om emnet, som for eksempel Water Colour on Porcelain (1989).

I 1987 ble Arne Åse tildelt Jacob-prisen og i 1989 Bayerische Staatspreis.

• Arne Åse i Norsk kunstnerleksikon
• Arne Åse i Norsk biografisk leksikon

• Nettsida til Arne Åse

• Gaustad, Randi og Gunnar Danbolt (1990). Samtidskeramikk: Norsk keramikk fra 1940 til i dag, Dreyer Forlag
• Danbolt, Gunnar (1994). From bowl to art: Arne Åse and Norwegian Ceramics, Dreyer Bok
• Mannila, Leena (2005). God form i Norge: Jacob-prisens vinnere 2005-1957, Norsk Form
• Åse, Arne (1989). Water colour on porcelain: a guide to the use of water-soluble colourants, Norwegian University Press