Archaeocyatha av Muriel Gottrop. Rekonstruksjon basert på den typiske Archaeocythiden Ajacicyathus. Tilgjengelig under CC BY-3.0.
  • 1 – Intervallium
  • 2 – Sentralthulrom
  • 3 – Innervegg
  • 4 – Porer (alle vegger og septa har porer)
  • 5 – Septum (skillevegg)
  • 6 – Yttervegg
  • 7 – Rot (Rhizoid)
.
Lisens: fri

Archaeocyathider var en dyrerekke, antagelig av svamper (Porifera), som døde ut allerede i kambrium. Fossilene ser ut som to kremmerhus inni hverandre og med spissen festet til bunnen. Både det ytre og indre kremmerhuset var perforert, og atskilt ved radiære vegger og pigger. Hos de fleste er porene i det ytre skallet mye mindre enn i det indre. For å støtte begeret dannet de «røtter» (rhizoider). De fleste var solitære (står for seg selv), men noen former dannet kolonier ved knoppskyting. De var vanligvis cirka 25 millimeter i diameter og 50 millimeter høye, men noen kunne bli 15-20 centimeter.

Faktaboks

Uttale
archaeocyathˈider
Etymologi

av gresk archaeo- (gammelt) og gresk cyathos (beger)

Også kjent som

Archaeocyathida

Archaeocyathidene oppsto, og hadde sin største utbredelse, i nedre kambrium, men ble sjeldne og fantes bare i spesielle miljøer før de døde ut ved slutten av kambrium.

De levde på alle kontinenter, men ser ut til å være fraværende i Storbritannia og Nord-Europa (som lå nær Sydpolen). De levde på grunt vann, ofte sammen med stromatolittmatter, og sammen dannet disse to gruppene lokale revstrukturer. Dette var den første dannelsen av rev vi kjenner. I disse revene utgjør archaeocyathidene de en mindre del. Det meste av revet er dannet av stromatolittiske (lagdelte) alger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg