Antiokhos 3. den store var en hellenistisk konge i selevkiderriket 223–187 fvt. Han var sønn av Selevkos 2. og Laodike 2. Han gjorde mye for å gjenopprette selevkiderriket til dets tidligere utstrekning, som tilsvarte omtrent det gamle Perserriket. Han kom da i konflikt med andre hellenistiske herskere, men ble slått tilbake av ptolemeerne i Egypt. Han tok navnet basileus megas («storkongen») etter sitt berømte felttog til India (209–205 fvt.).
Antiokhos tok godt imot flyktningen Hannibal, romernes dødsfiende, og begynte å utfordre romernes hegemoni i Hellas. Antiokhos erklærte seg som «frigjøreren av Hellas mot romersk dominans», og invaderte fastlands-Hellas med 10 000 soldater i 192 fvt. Det Aetoliske Forbund valgte ham til øverstkommanderende, men støtten fra grekerne var ikke tilstrekkelig.
Romerne slo ham ved Thermopylene og senere ved Magnesia i 190. Dette første til at han ved fredsavtalen i 188 fvt. måtte avstå en stor del av Lilleasia, som Roma delte ut til sine allierte. Dette ga signalet til opprør i de mer fjerntliggende provinsene, og Antiokhos 3. døde året etter på en kampanje for å slå ned selvstendighetsbevegelsene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.