Skriver, prest, arkitekt og vismann i Det gamle Egypt som ble guddommeliggjort etter sin død. Også kjent ved kallenavnet Huy.

Amonhotep var Sønn av Hapu og Itu, og kom fra et velstående hus i byen Athribis i deltaet, omkring 40 km nord for det moderne Kairo. Han ble født under Thutmosis 3.s regjeringsperiode, omtrent 1430 fvt. Han jobbet som embetsmann i hjembyen inntil han tidlig i 50-årene flyttet til hovedstaden Teben og ble oppdaget av sin navnebror, daværende farao Amonhotep 3 (ca. 1390 - 1353 fvt). Kongen må ha insett at Amonhotep hadde evner utenom det vanlige, og fikk ham opphøyet til kongelig arkitekt og førsteskriver. Denne posten kan oversettes som "minister" i moderne terminologi, med det øverste ansvar for utdannelse, forskning, religiøs kult og kongelige byggeprosjekter (Wildung1977: 84). Amonhotep sønn av Hapu sto bak flere templer bygget under Amonhotep 3s tid, og er trolig ansvarlig for de berømte Memnonstøttene.

Amonhotep sønn av Hapu døde i Amonhotep 3.s 34. regjeringsår. Han ble rundt 80 år gammel, en uvanlig høy alder på denne tiden. Den kongelige arkitekten bygde to graver for seg selv. Det største, som han antakelig ble gravlagt i, ble hugget inn i fjellveggen over arbeiderlandsbyen Deir el-Medina. Graven, som er kjent i dag som den "hengende grav", var laget etter samme plan som de kongelige gravene i Kongenes dal. Graven ble plyndret allerede i oldtiden. Fragmentene etter Amonhoteps to granitt-sarkofager ble funnet i steinrøysa nedenfor klippen, antakelig kastet ut fra gravens munning i klippeveggen ovenfor i gammel tid (Varille 1968: 113-20, pl. 13-14).

Amonhotep sønn av Hapu var den eneste ikke-kongelige person som fikk bygget et gravtempel for seg selv blant de kongelige helligdommene på Tebens vestbredd (Robichon & Varille 1936). I tillegg fikk han laget en rekke statuer av seg selv som han plasserte i Karnak tempel. Inskripsjoner på disse statuene er den viktigste kilden til rekonstruksjonen av hans liv (Kozloff & Bryan 1992: 251-52). Forfedrekulten i gravtempelet til Amonhotep sønn av Hapu ebbet ut først i Tredje overgangsperiode, rundt tre århundrer etter hans død. I Karnak tempel fortsatte dyrkelsen av den avdøde vismannen mye lenger (Wildung 1977: 91).

Allerede mens han var i live ble Amonhotep oppfattet som en person som sto nærmere gudene enn vanlige folk, en status han i noen grad bidro til selv gjennom sine egne monumenter. I sendynastisk tid (722 - 332 fvt.) ble han opphøyet til fullverdig guddom og tatt opp i det statlige panteonet. For å kunne integreres i panteonet, måtte han også få tildelt gudommelige foreldre i tillegg til sin jordiske mor og far. Han omtales gjerne som sønn av Thot eller Apis, mens Shesat, gudinnen for skrivekunst, sies å være hans mor (Wildung 1977: 98-99). Kulten hans spredde seg til templer over hele landet, men Teben fortsatte å være hovedkultsenteret.

I likhet med Imhotep, en annen vismann og kongelig arkitekt som ble guddommeliggjort, ble Amonhotep sønn av Hapu tilbedt som en gud for visdom og legekunst. Selv om Imhotep levde mer enn 1100 år tidligere enn Amonhotep, ble de ofte assosiert med hverandre. Begge var populære i den folkelige kulten rundt om i landsbyene, hvor folk ofret og ba til dem for vellykkede barnefødsler og helbredelse av sykdom og skader.

Kozloff, A. P., & Bryan, B. M. (red.) 1992: Egypt's dazzling sun: Amenhotep III and his world. Cleveland Museum of Art i samarbeid med Indiana University Press.

Robichon, C., & Varille, A. 1936: Le temple du scribe royal Amenhotep, fils de Hapou. Kairo: L'Institut Français d'Archéologie Orientale.

Varille, A. 1968: Inscriptions concernant l'architecte Amenhotep fils de Hapou. Kairo: L'Institut Français d'Archéologie Orientale.

Wildung, D. 1977: Egyptian saints. Deification in Pharaonic Egypt. New York University Press.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.