Amonhotep (sønn av Hapu)

Amonhotep døde i Amonhotep 3s 34. regjeringsår. Han ble rundt 80 år gammel, en uvanlig høy alder på denne tiden. Den kongelige arkitekten bygde to graver for seg selv. Det største, som han antakelig ble gravlagt i, ble hugget inn i fjellveggen over arbeiderlandsbyen Deir el-Medina. Graven, som er kjent i dag som den «hengende grav», var laget etter samme plan som de kongelige gravene i Kongenes dal. Graven ble plyndret allerede i oldtiden. Fragmentene etter Amonhoteps to granitt-sarkofager ble funnet i steinrøysa nedenfor klippen, antakelig kastet ut fra gravens munning i klippeveggen ovenfor i gammel tid.

Amonhotep var den eneste ikke-kongelige personen som fikk bygget et gravtempel for seg selv blant de kongelige helligdommene på Tebens vestbredd. I tillegg fikk han laget en rekke statuer av seg selv som han plasserte i Karnak-templet. Inskripsjoner på disse statuene er den viktigste kilden til rekonstruksjonen av hans liv. Forfedrekulten i gravtempelet til Amonhotep ebbet ut først i tredje overgangsperiode, rundt tre århundrer etter hans død. I Karnak-templet fortsatte dyrkelsen av den avdøde vismannen mye lenger.

Allerede mens han var i live, ble Amonhotep oppfattet som en person som sto nærmere gudene enn det vanlige folk gjorde, en status han i noen grad bidro til selv gjennom sine egne monumenter. I sendynastisk tid (722 - 332 fvt.) ble han opphøyet til fullverdig guddom og tatt opp i det statlige panteonet. For å kunne integreres i panteonet, måtte han også få tildelt guddommelige foreldre i tillegg til sin jordiske mor og far. Han omtales gjerne som sønn av Thot eller Apis, mens Shesat, gudinnen for skrivekunst, sies å være hans mor. Kulten hans spredde seg til templer over hele landet, men Teben fortsatte å være hovedkultsenteret.

I likhet med Imhotep , en annen vismann og kongelig arkitekt som ble guddommeliggjort, ble Amonhotep tilbedt som en gud for visdom og legekunst. Selv om Imhotep levde mer enn 1100 år tidligere enn Amonhotep, ble de ofte assosiert med hverandre. Begge var populære i den folkelige kulten rundt om i landsbyene, hvor folk ofret og ba til dem for vellykkede barnefødsler og helbredelse av sykdom og skader.

• Det gamle Egypt
• Amonhotep 3
• Religion i Det gamle Egypt

• Kozloff, A. P., & Bryan, B. M. (red.) 1992: Egypt's dazzling sun: Amenhotep III and his world. Cleveland Museum of Art i samarbeid med Indiana University Press.
• Robichon, C., & Varille, A. 1936: Le temple du scribe royal Amenhotep, fils de Hapou. Kairo: L'Institut Français d'Archéologie Orientale.
• Varille, A. 1968: Inscriptions concernant l'architecte Amenhotep fils de Hapou. Kairo: L'Institut Français d'Archéologie Orientale.
• Wildung, D. 1977: Egyptian saints. Deification in Pharaonic Egypt. New York University Press.