Aldo van Eyck

Van Eyck var blant de ledende i kritikken av den ortodokse modernismen allerede på 1950- og 1960-tallet, fordi van Eyck mente at den ikke hadde tilstrekkelig blikk for det individuelle, lokale og stedegne.

Han var i 1959 medstifter av gruppen «Team Ten» og var blant dem som særlig la vekt på verdiene i det historiske byrom. Han er ofte blitt kalt en poetisk funksjonalist. Van Eyck tegnet lekeplasser og bygninger for barn, han har skrevet om «innimellom-rommene» i arkitekturen, og har tegnet institusjonsbygg formet som små byer, med plasser og ute- og innerom.

Typiske eksempler på hans arbeider er Sonsbeek-paviljonen, Burgerweeshuis og Hubertus Huis (33 Plantage Middenlaan, Amsterdam, 1980).

• arkitektur i Nederland

• Chr. Norberg-Schulz: Mot en ny syntese? «Byggekunst» 1968 s. 85.
• Aldo van Eyck: The Child, the city, the artist, «Byggekunst» 1969 ss. 16–17;
• Paul Irgens: Aldo van Eyck, «Arkitektnytt» 7/1999 s. 24.