lunge

Lunger er åndedrettsorganer hos luftåndende virveldyr, hvor gassutvekslingen mellom blod og luft finner sted (se åndedrett). Lungen dannes ved utbuktning fra fosterets fortarm, som de kommer til å være forbundet med gjennom luftrør og bronkier. På tvers av artsslekter har lungeutviklingen nådd ulike steg og lungen utfører noe ulike funksjoner.

Lunger og fiskenes svømmeblære (et hydrostatisk organ) antas å ha samme utviklingshistoriske opprinnelse. Hos lungefisk fungerer svømmeblæren som åndedrettsorgan, «fiskelunge». Amfibienes lunger befinner seg på fiskelungens organisasjonsnivå, enkle sekker med et nett av hårrørsårer i veggene. Hos mer avanserte virveldyr blir lungene etter hvert mer komplisert bygd. Lungenes indre respiratoriske flate øker gjennom luftveienes forgrening og oppdeling av de primære lungelappene. Lunger når sin høyeste utvikling hos fugler og pattedyr.

Fuglenes lunger, som er uten respiratoriske blindsekker, representerer det mest effektive åndedrettsorganet, der de enkelte bronkiegrener er forbundet med hverandre til et slags luftåresystem. Luftveier og lunger er videre forbundet med et system av tynnveggede, elastiske luftsekker som befinner seg mellom kroppens ulike organer og til og med går inn i knoklene. Luftsekkene, som opptar ⁴/₅ av kroppshulen, har bare få blodårer og betyr lite for gassutvekslingen, men tjener som reservoar for ubrukt luft.

Luftåresystemet tillater en tur-retur-strøm av ubrukt luft å passere gjennom lungene, noe som antas å ha særlig betydning for dykkende fugl. Trass i at fuglenes lunger er forholdsvis små og nesten helt har mistet sin elastisitet, blir ventilasjonen i dem mye mer effektiv enn i pattedyrlungene og med bedre utnyttelse av innåndingsluften.

Virvelløse dyr har ingen organer tilsvarende virveldyrenes lunger. Den såkalte lungen hos lungesnegler (Pulmonata) utgjøres av kappehulen og er oppstått ved omdannelse av kappen, som fungerer som åndedrettsorgan. Edderkoppenes bok-lunger er luftfylte sekker som inneholder en serie tynne bladlignende folder av kroppsveggen, der gassutveksling finner sted.