lungesnegl

Lungesnegl, underklasse av bløtdyr i klassen Gastropoda; snegler.

Lungesneglene er en meget artsrik gruppe av snegler, som karakteriseres av at de mangler gjeller i kappehulen. Denne er rikelig forsynt med blodårer og fungerer som en lunge. Kappehulen har en åpning med et åndehull foran på høyre side av dyret. De fleste lungesnegler er landdyr, slik som skogsneglene (Arionidae), åkersneglene (Deroceras) og hagesneglene (Cepaea), men noen lever også i ferskvann, bl.a. damsneglene (familien Lymnaeidae).

I vann kommer sneglene av og til opp for å ta inn luft, men hos noen arter finnes også gjeller. Landlevende lungesnegler har to par antenner, og øynene sitter på det bakerste paret, som kan trekkes inn i hodet. Ferskvannslungesneglene har skall og ett par antenner. Øynene sitter ved basis av disse. Lungesneglene er vanligvis hermafroditter og har kryssbefruktning; dvs. at de befrukter hverandre. Det foregår ved at en spiss, kalkholdig penis presses inn i partnerens kropp. Etter paring kan begge legge egg.

Lungesneglene omfatter mer enn 15 000 arter på verdensbasis, og det er registrert ca. 100 landlevende og ca. 20 ferskvannsarter i Norge. Landlevende brunskogsnegl har blitt importert til Norge.