Ólafur Jóhann Sigurðsson, islandsk forfatter, regnes blant Islands fremste sosialrealistiske forfattere. Hans tidlige romaner er alle lagt til første del av 1900-tallet og handler om bygdefolkets livsstrid og kontakten mellom menneske og natur. En mer lyrisk stil preger den ruvende bygdeskildringen Fjallið og draumurinn (1944, Fjellet og drømmen). Han fikk sitt store gjennombrudd med den lyrisk fargede Litbrigði jarðarinnar (1947, norsk overs. Jordens fargespill, 1979), som skildrer ungdommelig kjærlighet i alle dens nyanser og sinnsstemninger. Videre gav han ut trilogien Gangvirkið (1955), Seiður og hélog (1977) og Drekar og smáfuglar (1983) og romanen Hreiðrið (1972; norsk overs. Reiret, 1976). Hans diktsamlinger er tradisjonelle i form, men uttrykker en smertefull opplevelse av gamle livsformer som er forsvunnet i urbaniseringsprosessen: Að laufferjum (Ved ferger av løv, 1972) og Að brunnum (1974, norsk gjendiktning Ved brunnane, 1976), sistnevnte ble belønnet med Nordisk Råds litteraturpris i 1976.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.