forskjellige infeksjonssykdommer som bare, eller i hovedsaken, er begrenset til tropiske og subtropiske strøk. Mange infeksjonssykdommer er nok alminneligere i tropene enn i kaldere strøk, men hvis dette utelukkende skyldes dårlig hygiene, regnes de ikke som tropesykdommer. Dette gjelder f.eks. pest og kolera, tyfoid, paratyfoid, dysenteri og andre tarminfeksjoner, tidligere også kopper. Amøbedysenterien står i en særstilling fordi den ikke gir symptomer i kjøligere strøk, selv om den finnes der.
De fleste tropesykdommer fremkalles av protozoer, virus eller forskjellige ormer, som enten trenger en viss minimumstemperatur til sin utvikling, eller som overføres av mygg og andre insekter som ikke kan leve i kaldere klima. Tallmessig spiller tropesykdommene en meget stor rolle. Man regner f.eks. med 100 mill. nye tilfeller av malaria per år, mens rundt 200 mill. mennesker har schistosomiasis og 400 mill. har ankylostomiasis. Tropesykdommer som fremkalles av protozoer er f.eks. malaria, amoebiasis, trypanosomiasis (sovesyke) og leishmaniasis, mens andre fremkalles av forskjellige ormer, som schistosomiasis, filariasis, onchocerciasis, dracunculiasis, ankylostomiasis og strongyloidiasis (se ormesykdommer). Denguefeber, gulfeber og papatacifeber er virussykdommer.
Kampen mot tropesykdommene er vanskelig pga. hygieniske forhold, økonomi og mangelfull opplysning til befolkningen. Med økende irrigasjon økes også formeringsmulighetene for mygg (malaria) og enkelte sneglearter (schistosomiasis).