overføringer (dvs. ensidige eller vederlagsfrie ytelser) som er knyttet til næringsvirksomhet. Tilsvarende ytelser til private husholdninger kalles stønader.
Subsidier kan ha ulike formål. I visse perioder, som umiddelbart etter den annen verdenskrig, ble det utbetalt store subsidier for å holde konsumprisene nede. Subsidiene ble da i stor utstrekning utbetalt på importerte varer og andre varer hvor det var lett å kontrollere at subsidiene ikke ble tatt ut i form av høyere produsentpriser. Senere har subsidiene for det meste hatt næringspolitiske eller inntektspolitiske formål.
Betegnelsen subsidier brukes mest om de åpne subsidier, som bevilges over offentlige budsjetter. Det kan imidlertid også finne sted en betydelig skjult subsidiering ved at bedrifter får billige lån, innsatsfaktorer (f.eks. elektrisk energi) til lave priser o.l.
Subsidieordninger blir ofte kritisert for at de hindrer en effektivisering av økonomien, både internt i de bedrifter som får subsidier, og strukturelt ved at de hindrer en omlegging til næringsvirksomhet som gir større avkastning. På den annen side blir subsidiene forsvart med at de kan bidra til en mer rettferdig inntektsfordeling, og til å opprettholde næringsvirksomhet som er nødvendig for landets beredskap.