det å unnlate å forbruke. I sosialøkonomisk litteratur blir sparing definert som den del av en enhets eller sektors disponible inntekt som ikke blir nyttet til forbruk (eller, i nasjonalregnskapssystemer, til kjøp av forbruksvarer). Sparingen i en regnskapsperiode svarer til enhetens eller sektorens formuesøkning før verdiopp- eller -nedskrivninger. Sparingen kan ta form av enten økt beholdning av realkapital (realinvestering) eller økt beholdning av finanskapital, dvs. fordringer på andre.
Nasjonalregnskap
For et land som helhet vil fordringer på andre si fordringer på utlandet. En økning i disse vil være identisk med overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet. Sparing er altså lik realinvestering pluss overskudd på driftsbalansen. Det knytter seg stor interesse til hvordan sparingen i et land fordeler seg på sektorer, spesielt fordelingen mellom offentlig og privat sparing, og innenfor den private sektoren på sparing i foretak og hushold.