Seigring er konsentrasjonsvariasjoner i metall-legeringer etter størkning.

Faktaboks

Etymologi
av tysk ‘atskillelse’

Fordelingen av legeringselementer i fast fase vil vanligvis være forskjellig fra den uniforme konsentrasjonen smelten hadde før størkning. Denne omfordelingen av legeringselementer som skyldes at løseligheten av legeringselementer er mindre i fast enn i flytende tilstand, kalles seigring (engelsk segregation). Forhøyede konsentrasjoner finnes derfor i de områder som har størknet sist, vanligvis i midten av støpte blokker eller komponenter (normal blokkseigring eller makroseigring).

Konsentrasjonsvariasjoner innen de enkelte korn kalles mikroseigring. Graden av seigring er avhengig av størkningshastigheten og løslighetsforholdene i vedkommende legeringssystem som angis i fasediagrammer.

Omvendt seigring oppstår når anrikede restsmelter, med relativt lavere smeltepunkt, flyter ut til overflaten gjennom hulrom dannet ved at tidligere størknet materiale trekker seg sammen.

Seigring er som regel uønsket. Metaller gis derfor en varmebehandling ved høy temperatur, kalt homogenisering, hvor diffusjon fører til reduserte forskjeller i konsentrasjon. Dette gir jevnere materialegenskaper og øker bearbeidingsegenskapene, for eksempel til valsing, smiing og ekstrudering.

Bruk

Bevisst bruk av seigring for separasjon har man i den eldste formen for raffinering av råbly ved smelting på en skråstilt seigringsherd, og ved smelting av kobber-blylegeringer som gav smelter av bly som inneholdt sølv tatt fra kobberet, Seigerprosessen fra omtrent år 1550.

I moderne framstilling av meget rene metaller anvendes sonesmelting. Metoden er også brukt til halvledere for elektronikk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg