Sauebrems er en art tovinger i familie bremser. Som andre bremser tar ikke de voksne individene til seg næring, men de lever av næring fra larvestadiet. Larvene lever som parasitter i nesehulen og bihulene hos sau, geit og noen andre pattedyr.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Oestrus ovis
Beskrevet av
Carl von Linné, 1758

Beskrivelse

Kroppen hos sauebrems er i motsetning til de fleste andre bremser nesten uten hår, men med en rynket overflate. Hodet er påfallende bredt. Fargen er lyst grålig og gullfarget med små, spredte flekker. Lengde er mellom 10–11 mm.

Utbredelse

Sauebrems finnes over hele verden og er ikke uvanlig i Norge. Den kan, i tillegg til sau, også angripe geit og noen andre pattedyr.

Levevis

De voksne sauebremsene kan man se på varme steiner og klipper der sau finnes.

Ved angrep sprøytes levende larver direkte inn i sauens nesebor. Larvene kryper videre til nesehulens slimhinner, der de lever av produkter som dannes under en betennelse de selv fremkaller. Sauen mister mye krefter og blir lett mottagelig for infeksjoner. Sommeren etter vandrer de da 3 cm lange, fullvoksne larvene tilbake i neseborene der de nyses ut og forpupper seg i jorden. Klekkingen skjer midt på sommeren.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

sauebrems
Oestrus ovis
Artsdatabanken-ID
27446
GBIF-ID
1587401

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg