pretor

romersk embetsmann. Fra 367 f.Kr. ble det valgt en pretor som var konsulens stedfortreder i hans ulike funksjoner. Pretorens særlige ansvarsområde var den sivile rettspleie. Fra 242 ble det årlig valgt to pretorer med betydelig juridisk kompetanse; tallet økte så, og de fikk en viktig funksjon som provinsguvernører. På Sullas tid (80-årene f.Kr.) var det åtte; fra hans tid oppholdt de seg i Roma i embetsåret og reiste så til provinsene som propretorer. Under Caesar var det 16 pretorer, under Augustus 12, mot slutten av det 1. århundre e.Kr. var det 18. De edikter pretor utstedte når han tiltrådte sitt embete, fikk stor betydning for utviklingen av det romerske rettsvesen.