oppgangssag

Oppgangssag

.
Lisens: fri

Oppgangssag er en eldre betegnelse for en sagmaskin der ett sagblad er vertikalt innspent i en ramme som beveges opp og ned. Etter hvert ble det mulig å sette inn flere sagblad i samme maskin. Mer moderne oppgangssager i stål og med flere blad kalles rammesag.

Faktaboks

Etymologi

navnet oppgangssag kommer av at den har en opp- og nedgående bevegelse.

Oppgangssagen ble brukt til fremstilling av planker og bord fra tømmer.

Historikk

Oppgangssag
Oppgangssag i Volda, fotografert 1930.
Oppgangssag
Av /Norsk Folkemuseum.
Lisens: CC PDM

Den eldste beskrevne oppgangssagen (fra 1230) ble drevet av vannkraft. Dette var et stort fremskritt fra den tidligere manuelle saging eller tilhogging av trelast.

Først fra 1500-tallet er det registrert bruk av oppgangssager i Norge. Bruken av oppgangssager fikk en voldsom vekst, og det ble etter hvert bygget oppgangssager i nesten hver eneste elv og foss av noen størrelse. Bare i Hønefossen var det registrert 23 sager. På midten av 1600-tallet var det anslagsvis 1750 sagblad i drift i Norge.

Mesteparten av trelasten ble eksportert til utlandet, spesielt til Storbritannia og Nederland. I 1670 ble det eksportert hele 1,2 millioner kubikkmeter, noe som gjorde trelast til vår langt viktigste eksportartikkel, og som samtidig førte til en oppblomstring av skipsfarten.

I løpet av 1800-tallet ble mange oppgangssager erstattet av dampsager.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (9)

skrev Kristin Wilmann

Hvorfor ble sagen kalt oppgangssag her i Norge? Den informasjonen har vi lurt på i 7.klasse, hvor vi snakket om oppgangssagens intreden i Norge. Fint å ha med i artikkelen her. KW.

svarte Sven Even Froyn

Navnet på Oppgangssaga referer til den økonomiske oppgang som fulgte med saga fra ca 1500 og utover. At navnet også knyttes til sagas bevegelse (opp og ned) er mer som en ettertanke å betrakte. Det er derfor direkte feil når man snakker om oppgangssaga alt på 1200-tallet. Såvidt meg bekjent kom navnet inn i språket sent på 1500 tallet, kanskje ikke før på 1600-tallet.

svarte Ola Nordal

Tusen takk for denne opplysningen. Vi har per i dag ingen fagperson som har oppsynet med denne artikkelen, men vi håper å snart få dette på plass, og vil da ta stilling til det du skriver. Beste hilsen Ola i redaksjonen

skrev Gerard Doorman

Det burde kanskje vært referert til den manuelle oppgangssaga også, som såvidt jeg har kunnet finne ut ved litt googling også var i bruk i lang tid parallell med den vassdrevna. Bl.a. fant jeg litt om det her: http://www.steinkjer-kommune.net/eggevandring/egge/index.php?art_id=938Jeg så selv teknikken i aktiv bruk på en tur i Nepal i høst og har også noen bilder.

svarte Georg Kjøll

Hei Gerard. Takk for innspill og interessant link. Jeg er enig i at stoffet vårt på dette kan bygges ut, men det står også en del om håndsager i denne artikkelen: http://snl.no/sag Det hadde vært helt topp med noen bilder for å illustrere disse artiklene! Hvis du har noen vi kan bruke kan du kanskje legge dem inn som endringsforslag, eller sende dem til meg på mail, georg@nettleksikon.no, så skal jeg se på dem.En fortsatt fin jul ønskes!Georg KjøllRedaktør

skrev Ingar Aadne

Jeg lurer på om det er mulig å få tak i bilder av den manuelle oppgangsaga. Vi skal ha utstilling til høsten her i bygda. Vi lurer på å lage en slik sag. Saga er beskrevet i bygdeboka for Andebu skrevet av Lorens Berg. Bygdeboka er digitalisert og saga er beskrevet her Andebu.info/tema/bygdebok/skogsarbeider.htm. Her er også en beskrivelse av oppgangsaga med vasshjul. Lorens Berg hevder at sabladet ble oppfunnet på 1400 tallet. Lurer på om det er riktig. Mvh Ingar Aadne

skrev Anders Q. Nyrud

Hei, når jeg underviser bruker jeg begrepet "pit-saw", ikke "manuell oppgangssag". Slik teknologi er enda i utstrakt bruk, helst i land der arbeidskraft er billig. Jeg har bilder av en slik sag, disse ble tatt for et par år siden i Nepal. Det finnes flere oppgangssager som er restaurert, og som dere kan besøke. Ved slike besøk regner jeg også med at du vil komme i kontakt med ressurspersoner som kan hjelpe dere med et restaureringsprosjekt. Når sagbladet ble oppfunnet er jeg ikke sikker på, men her i Norge kom det i alminnelig bruk rundt 1840. mvh Anders Q. Nyrud, NMBU

skrev Anders Q. Nyrud

I engelskspråklig litteratur tilskrives Samuel Miller oppfinnelsen av sirkelsaga, med en patent registrert i 1777 ("an entirely new machine for more expeditiously sawing all kinds of wood, stone and ivory; and the saws are made of circular configure"). Det finnes ikke kilder som bekrefter at Miller faktisk bygde en slik sag. Utvikling av operative sirkelsager tilskrives d´herrer Walter Taylor, Sikr Samuel Bentham og Sir Marc Isambard Brunel. Bentam patenterte også en egen sirkelsagløsning i 1778 ("labour saving devices in naval dockyards"). Alle tre var tilknyttet Royal Navy dockyards.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Sag og høvleri – historie

Anders Q. Nyrud
Professor, NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet