kobberhode

Arten er kraftig bygget med en totallengde på 61-90 cm i gjennomsnitt. Forholdet mellom halelengde og totallengde er 0,11-0,17. Hannen er litt lengre enn hunnen. Kroppen har en brunlig-grålig grunnfarge med 10-21 mørke tverrbånd. Disse båndene er smalest på midten og vider seg ut mot kroppssidene. Hodet er markert avsatt fra resten av kroppen og kobberfarget med en tynn mørk stripe på kinnet mellom den lysere munnregionen og resten av hodet som er noe mørkere. Under midtlinjen fra hvert øye til nesebor har den en grop med temperaturfølsomme sanseorganer. Unge dyr har samme mønster som de voksne, men bunnfargen er mer grålig. I tillegg har de en gul halespiss, som trolig fungerer som et lokkemiddel for å tiltrekke byttedyr. Små bevegelser av haletippen kan minne om en insektlarve i bevegelse. I fangenskap er maksimal levealder oppgitt til 29 år, mens den i naturen er rapportert til 18 år.

Den kan forekomme i en lang rekke ulike habitater ofte med overflatestrukturer som store steiner, veltede trestammer og andre skjulesteder. I nordlige områder forekommer den særlig i løvskog i kupert terreng, lenger sør kan den forekomme på elvesletter og i kanten av sumper. I tørre områder finner man den helst nær vannkilder. Den kan ofte forekomme i menneskepåvirkede landskaper, for eksempel i hauger med sagflis. Forekomsten strekker seg fra havnivå til ca. 1500 meter over havet. Vanligvis holder den seg på bakken, men den kan klatre noen meter opp i trær. Om vinteren hibernerer den i hulrom under steiner, i hule stammer eller under diverse objekter, som regel i områder vendt mot sør eller vest. Den kan også hibernere i hulrom i grunnmuren til bygninger. I blant kan den tilbringe vinteren sammen med andre slangearter i vinterskjulet. Aktivitetsperioden er fra mars til november, men på egnede steder kan den komme ut av vinterskjulet og sole seg midtvinters. Arten er dagaktiv, men i sørlige deler av utbredelsesområdet kan den bli nattaktiv i varme perioder.

Vidt utbredt i 28 stater i USA og det nordøstlige Mexico. I USA finnes den fra det sørlige New England til det nordlige Florida. Mot vest går den til Iowa, Nebraska, Kansas, Oklahoma og det vestlige Texas. I Mexico forekommer den i nordlige deler av Coahuila og østlige Chihuahua.

Bestanden er stabil, eller svakt avtagende grunnet habitatødeleggelse. Likevel er den ikke betraktet som en truet art.

De voksne lever i stor grad av forskjellige gnagere. Yngre dyr kan i tillegg fortære frosk og salamandere, øgler og små slanger, samt insekter. Under jakten ligger den stille, godt kamuflert på bakken, og venter på et forbipasserende byttedyr. Reseptorer på tungen, de varmefølsomme sanseorganene på hodet og synet brukes til å oppdage byttet. Selv om slangen generelt er treg, hugger den raskt.

Kobberhode føder levende unger. Paringstiden er normalt i august-oktober, men i sørlige områder kan den også ha en paringstid i februar-mai. Hannene oppsøker hunnene, og ofte blir det kamper mellom hannene om hunnenes gunst. Hunnen kan lagre spermier i kroppen og befrukte eggene om våren. Graviditeten varer ca. 83 dager og kullet består av 4-8 unger (1-21). Nyfødte unger er ca. 20 centimeter lange og veier 10-11 gram. De nyfødte ungene kan holde seg sammen med mora noen dager før de skiller lag. Arten kan reprodusere hvert år, men trolig hopper den over enkelte år etter å ha født et kull med unger.

Et interessant trekk hos denne arten er at den kan ha fakultativ partenogenese. Det vil si at hunner kan produsere avkom uten hanner til stede. Denne typen jomfrufødsel er vist hos hunner i fangenskap, men det er også observert i naturen. Ved denne ukjønnete formeringen blir det produsert én unge av gangen.

Kobberhode er den slangearten som forårsaker flest slangebitt i USA. Dette til tross for at den er lite aggressiv og prøver å unngå kontakt med mennesker. De fleste bitt skyldes at man har kommet til å tråkke på den fordi den har stolt på kamuflasjen sin og ikke flyktet fra et menneske som nærmer seg. Ofte kan den vibrere halen som en klapperslange når den føler seg truet. Giften er relativt svak, og bitt er normalt ikke dødelige for mennesker. Det er en blodgift som bryter ned vev rundt bittstedet. Ikke sjelden leverer den tørre bitt, det vil si bitt uten injeksjon av gift.

• huggormfamilien
• gruveslanger
• slanger