Kassetter
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Kassettbånd er et magnetbånd innebygget i en liten beholder. I dagligtale kalles dette bare for en kassett. Kassetter brukes i kassettspillere for lyd, bilde eller data.

Faktaboks

Etymologi
av italiensk ‘liten kasse, skrin, skatoll’
Også kjent som

kassett

Den etablerte standarden for lydkassetter er kompaktkassetten (Compact Cassette), som ble lansert av Philips høsten 1963. De finnes både som uinnspilt («blank») eller ferdig innspilt (Musicassette). Musicassetten kan i prinsippet også benyttes til egne innspillinger.

Kompaktkassetten var i utgangspunktet beregnet på bruk i diktafoner, men forbedringer i magnetbåndteknologi og bruk av støyreduksjon førte til at den også fikk et bruksområde på linje med grammofonplaten, samtidig som den var mer portabel. Langt på vei erstattet den også bruken av spolebånd til amatørbruk.

Virkemåte

Kompaktkassetten har magnetbånd på små spoler internt og har åpninger der lydhodene i kassettspilleren får kontakt med båndet under bruk. Båndet har en bredde på 0,15 tommer (3,81 millimeter) og spiller med en hastighet på 1 7/8 tomme per sekund. En monokassett har ett spor i hver retning (kassetten snus ved slutten av side 1), en stereokassett har to spor i hver retning. Ett stereospor har en bredde på 0,6 millimeter.

Kompaktkassettene ble produsert i forskjellige lengder, angitt som total spilletid. De vanligste lengdene var C60 (30 minutter pr. side), C90 og C120, men alt fra C10 til C180 har i sin tid blitt produsert.

Historikk

I utgangspunktet var kompaktkassettens store fordel at den var enkel i bruk, både ved innspilling og avspilling. Det store kulturelle gjennombruddet for formatet kom imidlertid på slutten av 1970-tallet, da Sonys lille, portable kassettspiller Walkman gjorde det mulig å høre på musikk hvor som helst, når som helst.

Kassettformatet var ikke spesielt velegnet til masseproduksjon av innspilt lyd på samme måte som vinylplater — hvert eksemplar må i prinsippet kopieres separat — men teknologien var enkel og førte til en oppblomstring av subkulturer både av musikalsk og politisk art.

På samme måten som vinylplaten ble kompaktkassetten nærmest utkonkurrert av CD-en på 1980-tallet. Imidlertid har formatet de senere årene hatt en oppblomstring, som et tillegg til musikkstrømming eller som et format for lydkunst og musikkategorier av mindre kommersiell verdi.

Andre formater

Før kompaktkassetten fantes det en rad konkurrerende formater. Den mest utbredte, i alle fall i USA, var muligens 8-sporskassetten (8-track tape), som var vanlig i amerikanske biler fra midten av 1960-tallet til tidlig 1980-tall. Prinsippet bygger på et endeløst bånd med fire parallelle stereo lydspor. Et annet forsøk var Sonys Elcaset, hvor båndet hadde vanlige spolebånddimensjoner (og kassetten var tilsvarende større).

Philips utviklet også en digital variant av kompaktkassetten (Digital Compact Cassette (DCC)) med en tilhørende avspiller som skulle kunne spille av både standard kompaktkassetter og DCC, men den klarte seg heller ikke i markedet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg