fellesbetegnelse for en rekke avgjørelser som treffes av jordskifteretten om eiendommer som det er vanskelig å bruke på en hensiktsmessig måte. Etter gjeldende jordskiftelov av 21. des. 1979 kan jordskifte skje både på landet og i byene for «eigedomar som det er vanskeleg å nytte ut på tenleg måte etter tid og tilhøve». Det kan skyldes sameie (se jordfellesskap), omfattende bruksrettigheter, uhensiktsmessige grenser (dårlig arrondering) osv. Hensikten er å oppløse fellesskapet og omordne eiendommene slik at hvert bruk så vidt mulig får sin jord samlet og utgjør en passende driftsenhet. I mangel av frivillig ordning utføres jordskifte av Jordskifteretten (1951–1998 Jordskifteverket; 1859–1950 Utskiftningsvesenet).
En jordskiftesak behandles i første instans av jordskifteretten (en jordskiftedommer og to meddommere). Anke over avgjørelser om grenser, eiendomsrett og bruksrett innen det område som skiftet gjelder (jordskiftefeltet), samt spørsmål om saksbehandlingsfeil går til lagmannsrett; for øvrig går anken til jordskifteoverretten (en jordskifteoverdommer og 4 meddommere). De faste jordskiftedommere er utdannet ved jordskifteavdelingen ved Norges landbrukshøgskole.
Under jordskifte har retten meget frie hender. Bruksretter kan avløses, hus og veier kan påbys flyttet o.l. De nye grenser beskrives og merkes, og hele feltet blir i regelen kartlagt. Jordskifteretten kan også på begjæring gi forskrifter om utøvelse av bruksretter, ordne beiteforhold i allmenning o.l.