evolusjonisme

Evolusjonisme er en filosofisk og vitenskapelig skole som bygger på oppfatningen om at det finner sted (eller har funnet sted) en kontinuerlig endring (utvikling) fra det enkle til det mer sammensatte. Innen biologien brukes begrepet synonymt med utviklingslære.

Evolusjonistiske ideer gjorde seg sterkt gjeldende i den filosofiske og vitenskapelige debatt på andre halvdel av 1800-tallet, ofte blandet med optimisme og fremskrittstro. Viktige forløpere var Hegel og August Comte. Hegel hevdet at én epokes motsetninger ble harmonisert i den neste, og at historien dermed var en utvikling mot stadig større bevissthet og fullkommenhet. Her ble han en viktig inspirasjon for Karl Marx.

Comte formulerte teorien om menneskenes tre stadier:

1. det første et primitivt teologisk stadium hvor «guder» og «ånder» blir brukt som forklaringsmodeller
2. det andre et metafysisk stadium hvor årsakene er «ideer» eller «krefter»
3. det siste et positivt eller vitenskapelig stadium

Grunnleggende var gjennombruddet i biologien med Charles Darwins bok On the Origin of Species (1859), hvor han gjør rede for dyreartenes gradvise utvikling gjennom naturlig utvelgelse. Dette førte til sterke angrep fra kirkelig hold hvor teorien ble tolket som et angrep på Bibelens skapelsesberetning.

Herbert Spencer brukte Darwin som forbilde og betonet den sosiokulturelle evolusjon: samfunnenes tendens til differensiering og spesialisering, det vil si til økende kompleksitet, som vern mot naturens omskiftelighet. De vestlige samfunn med sin tiltagende industrialisering representerte dermed den høyeste form, noe som ble et viktig premiss i de industrialiserte lands forhold til de ikke-industrialiserte.

Evolusjonismen fikk gjennom påvirkning fra Comte, Darwin og Spencer stor betydning for norsk tenkning, vitenskap og kultur. Den kan sees for eksempel hos Bjørnstjerne Bjørnson forent med et optimistisk livssyn: «Slekt følger slekt, stigende evne den når.»