borger

innbygger i en by, senere betydning: person som tilhører en spesiell klasse (borgerskapet). Den opprinnelige betydningen stammet fra middelalderen. Da byene oppstod rundt borgene, kom ordet til å bety bymann (norrønt bø´jarmaðr).Etter hvert som byene vokste og fikk en mer innviklet sosial struktur, ble bare en del av bymennene virkelige borgere (særlig kjøpmenn og håndverksmestere), og var da gjerne registrert i borgerbøker, fikk borgerbrev eller ble autorisert på annen måte. Bylover og privilegier viser hvordan borgeren stod meget friere enn f.eks. bonden utenfor murene, eller håndverkere og handelsfolk som levde i byer, men ikke var borgere.

Videre lesning

• Historikk