beneficium

Uttale
benefˈicium
Etymologi
lat., flertall beneficia

uttrykk som særlig i eldre rettsspråk ble brukt om visse begunstigelser i forhold til de alminnelig gjeldende rettsregler, f.eks. beneficium inventarii, arvingens rett til å fragå gjeld med forbehold om arv dersom boet gir overskudd, beneficium ordinis, den simple forlovers rett til å forlange at fordringshaveren først søker å inndrive sitt krav hos hovedskyldneren, beneficium competentiae, skyldnerens rett til ved utlegg å fordre visse gjenstander unntatt. Beneficium brukes også om bevilling til fri sakførsel (beneficium paupertatis, beneficium processus gratuiti).

Benefisert sak, rettssak hvor en part eller begge parter har fått slik bevilling.