Også kjent som: lydforsterker
audioforsterker, innretning for forsterkning av lydsignaler.
Brukes generelt der man har et elektrisk lydsignal som trenger økt nivå for å kunne brukes i hht. intensjonen med forsterkeranlegget, f.eks. for å forsterke opp det svake signalet fra en mikrofon for å kunne gjengi dette med ønsket nivå i en høyttaler i et PA-anlegg.
Kan ha ulike betydninger, f.eks.;
- en enkel forsterker bestående av ett forsterkertrinn,
- en enkel forsterker bestående av flere forsterkertrinn,
- flere forsterkere i serie etter hverandre (f.eks. forforsterker og effektforsterker),
- en sammensatt enhet med flere parallelle forsterkere som f.eks. i et stereoanlegg (to forsterkere) eller et hjemmekinoanlegg (fem eller flere forsterkere).
Teknisk
En forsterkers ytelse kan angis enten som effekt i Watt (W), eller i form av dB (desibel), der forsterkningen
SdBP = 10*log10[P2/P1],
hvor P1 er inngangsnivået og P2 er utgangsnivået, begge angitt i W.
Av dette ser vi at en dobling av effekten i W gir 3 dB økning i effekten, tilsvarende en økning i lydtrykket på 3 dB. Hørselen vår kan oppfatte lydtrykksøkninger på 2,5-3 dB, altså tilsvarende en dobling av effekten i W, noe som i praksis betyr at en forsterker på 40 W vil oppfattes marginalt kraftigere enn en forsterker på 20 W.
Det resulterende lydtrykket i en høyttaler avhenger av høyttalerens virkningsgrad, dvs. hvor effektivt den omdanner mottatt effekt til lydtrykk. En tungdrevet høyttaler trenger en kraftigere effektforsterker for å gjengi samme lydtrykk som en lettdrevet høyttaler.